Jeg savner Storåsfestivalen. Som storåsbygg, oppvokst tre minutters gange fra festivalområdet, var Storåsfestivalen den soleklart kuleste helga i året. Jeg husker med glede Lumsk-konserten i 2004, hvor de spilte nesten hele debutplata, og Keep of Kalessin i 2005 - bandets første konsert med besestningen som senere spilte inn en av de feteste norske metalskivene på denne siden av tusenårsskiftet, «Armada».
Jeg husker når Enslaved spilte «Slaget i skogen bortenfor» på Sagascenen og jeg husker konserten Gåte spilte under den første festivalen. Ren og skjær magi. Minnene er utallige.
Dessverre gikk festivalen til slutt under, som så mange andre norske festivaler på den tiden. Det ville rett og slett ikke gå rundt økonomisk lenger, etter flere år med feilbookinger av folka som tok over stafettpinnen etter festivalgründer Sveinung Sundli.
Men Sundli har ikke glemt bygda som han jobbet så hardt for å gi de opplevelsene han mente den fortjente. I september kommer nemlig Gåte tilbake, og med seg har de selveste Wardruna.
Jeg har selvsagt kjøpt billett allerede og det anbefaler jeg andre som ønsker å se to liveband av høy klasse i deres «naturlige habitat», altså ute i skauen, om å gjøre også. For Gåtes del er Storås på mange måter hjemmebane. Dette blir så vidt jeg vet deres fjerde konsert i bygda - og jeg har vært på alle. Wardruna så jeg live i Djupvika (Lade) for fire år siden - en helt vanvittig opplevelse nede ved sjøkanten. Wardrunas tre plater er ren kvalitet, og etter min mening er deres største hit, «Helvegen», noe av det beste som er spilt inn av musikk i Norge de siste ti årene. (jam)