I lille Rennebu har det blitt produsert idrettsutøvere på topplan helt siden 60-tallet. Den siste verdensmester på treski, Magne Myrmo, har blitt etterfulgt av flere store idrettsnavn.

Vebjørn Rodal har kanskje stått for den største prestasjonen, med sitt OL-gull på 800 meter. Og alle som er interessert i fotball, har vel tenkt tanken; hvordan har Rennebu klart å produsere så mange gode fotballspillere? Vegard Heggem til Liverpool, Vegard Skjerve i Haugesund, Jo Sondre Aas i blant annet RBK, Ranheim og Levanger, for å nevne de som har kommet lengst.

Rennbyggen fostrer også mange vintersportsutøvere i norgestoppen, i sine klasser. Foreløpig har ikke noen tatt steget helt opp i den ypperste norgeseliten, men det kan være bare et tidsspørsmål. Det legges i alle fall til rette, nå sist med skiskyttersatsingen som blant annet Simen Hårstad er en del av.

Ordførere ute i distriktene liker å skryte av drikkevannet sitt. Derfor drar de gjerne spøken om at det må være noe i vannet, når spørsmålet om suksesskriterie dukker opp.

Det kan godt være noe i vannet, men det må være noe mer også. Rennebu har nå fostret en ny landslagsspiller i fotball, som ble hedret denne uken. Emilie Marie Joramo, årets rennbygg, fikk kommunens stipend til unge utøvere, og dermed fikk 16-årige nok en bekreftelse på at det hun driver med, det er riktig.

«Selvtillit er ikke noe du har, men noe du tilegner deg gjennom gode prestasjoner.» Nils Arne Eggen visste betydningen av psykologi i idretten, og brukte det aktivt i sin trenergjerning i Rosenborg. Det er viktig for unge utøvere, enten det er sport, kunst eller noe annet, å få bekreftelse på det de driver med. Det å bygge selvtillit kan være forskjellen på om du når toppen, eller om du blir en hobbyutøver. Det er ikke noe galt i det heller, det blir de fleste av oss. Men vi trenger noen enere. Og det er tydelig at det legges til rette for toppidrett i Rennebu, blant annet gjennom å bygge opp utøvere mentalt, før de reiser ut i den store verden. Toppidrett handler i stor grad om du har hodet på riktig plass.

Om vi i samme åndedrag nevner Astrid Smeplass og Celine Helgemo, for å gjøre bildet litt større, så kan det ikke være tilfeldig at så mange gode utøvere fostres på samme plass. Eller?