Mai og juni har vært to måneder hvor solhungrige oppdalinger og nordmenn har fått kjent sommeren på kroppen. Men for mange av oss har vi likevel måtte vente i flere uker før vi kunne nyte sola fra morgen til kveld.
Hver dag når jeg går fra jobb, passer jeg på å krysse av dagene på kalenderen. Den store feriedagen nærmer seg med stormskritt og jeg liker å tro at den kommer fortere når jeg ser datoen med ring rundt nærmer seg.
Jeg har ingen spesielle planer for ferien, men jeg gleder meg til å kunne nyte sola når den først er på besøk. Det verste er å sitte inne mens du ser fornøyde folk er ute og nyter finværet hele dagen. Festivallivet skal utforskes og jeg kommer nok til å være turist i eget fylke. Jeg er daglig inne og sjekker langtidsvarslet på Accuweather og foreløpig ser det ganske lovende ut. Men jeg må ikke gå helt av hengselen enda, for det er mye som kan forandre seg.
Vinteren i år var av det lengste slaget. Jeg som ikke er vant til snø og kulde, fikk sjokk. Fra første helga i oktober og til langt uti april hadde vi snø sammenhengende. Det er ikke rart at vi blir helt gal når sola og temperaturene har vist seg fra sin beste side den siste tiden. Den vinterbleke kroppen har fått litt farge og jeg har til og med fått skille etter sandalene mine.
Torsdag neste uke skal jeg feire både jul, bursdag og nyttår på samme tid; da kan jeg legge igjen PC-en på jobb og aktivere fraværsassistenten på jobb.
Da venter tre uker med total avslapping for min del og gjett om jeg skal nyte det. Sol inne, sol ute, sol i hjertet, sol i skinnet. Sol, sol, bare sol. Jeg er klar!