Så dere alle fluene som svermet rundt spillerne i fotballmesterskapet i Russland? Spesielt Volgograd Arena var hjemsøkt, og jeg husker spesielt TV-bildene der de engelske spillerne febrilsk forsøkte å holde de flyvende plageåndene på avstand. Ikke lett for stjernene å fokusere på de egentlige arbeidsoppgavene, når de i stedet for å bryne seg på motstanderens forsvar, må forsvare seg mot helt andre skapninger.

Nå vet jeg hvordan det føles!

En i utgangspunktet magisk søndagstur sammen med fiiiningene, ble nemlig i stor grad ødelagt av milliarder av fluer, som, uten å være invitert, var uoppdragne nok til å gi seg med på toppturen.

Den lille bergrabben ble uansett besteget, men å sette seg ned og nyte utsikten 914 meter over havet i selskap med kaffe og brødskive, ble raskt et ikke-tema. Førstepri ble i stedet å komme seg raskest mulig ned igjen, før en ble aldeles tullerusk av det summende faenskapet.

Vel nede på parkeringsplassen, skiftet de kvinnelige deltakerne i reisefølget like godt antrekk og jumpet med dødsforakt ut i det nærliggende fjellvatnet. Jeg meldte meg frivillig til å passe på pikkpakket, og holdt for en gangs skyld hodet over vannet. Noen må jo ta grep, om det skulle dukke opp uvedkommende, altså andre typer uvedkommende enn de før nevnte fluer. En vet jo aldri, selv i fjellheimen.

Vannet var grøsselig kaldt, mens temperaturen på land var det stikk motsatte, så blondinen og hennes to medbadere kom tilsynelatende fra stuntet uten alvorlige mèn.

Sum summarium, var vi alle, på tross av alle prøvelser, enige om at det hadde vært en fin tur.