«Det är Ofärdsår»

Marianne Dolpen har sendt oss et leserinnlegg om tørken som i disse dager gjør livet til bøndene vanskelig.

Marianne Dolpen har skrevet dette leserinnlegget. Her fra frodigere tider.   Foto: Arvid Storli

Meninger

«Ofärdsår», sade en gammal man jag känner. «Det är ofärdsår, sådana år man lade locket på brunnen och reste till Amerika». Sitatet er hentet fra en svensk artikkel jeg leste for noen dager siden.

Avlinger og beiter tørker inn også i Sverige, grunnvannet synker og det er ikke snakk om Afrika eller andre fjerne himmelstrøk denne gangen. Tørken rammer mange bønder hardt. Noen mister alt de har. De må sende hele buskapen til slakt, og på grunn av stor pågang på slakteriene blir prisen veldig lav. I Sverige har man faktisk ventelister som strekker seg inn i 2019. Hva gjør man med dyra sine, når man må vente så lenge og ikke har mat til dem? Jo, de avlives og destrueres, etter at man har forsøkt å skaffe grovfor som ikke finnes eller forsøkt å gi dem bort.

I Norge er det også ille, men takket være at så mange husdyr går på utmarksbeite, er det bedre stilt med dyra. Men om det ikke kommer regn snart, vil det også tørke inn og høstbeitene blir elendige. Kornåkrene sliter også, og noe vil bli brukt som grønnfor til husdyra. Uansett vil det bli knapt med matkorn i Norge i år, og svært lite til kraftfor. Grønnsakdyrkerne sliter med for lite vann de og, så uten import av mat, ville vi regelrett sultet ihjel.

Alle konsekvensene tørken vil få, ikke bare for bøndene, men for landet som helhet, er det vanskelig å si, før den er over og i månedene etterpå. Foreløpig er det svært lite nedbør i vente. Men en ting jeg med ganske stor sikkerhet kan si, er at matprisene vil fly til himmels. For det er nemlig ikke bare i Skandinavia det er tørke og værrekorder. Det er tørke og rekordvarmt mange steder i verden for tiden, og at det rammer store matproduserende land er bekymringsfullt. Russland, USA, Canada og De britiske øyer er varmere enn noen gang. Midt-Østen er også rekordvarmt. I en liten fiskerlandsby i Oman ble det målt hele 43 grader; om natten. Da snakker vi. Menneskekroppen dør om tempen i den overstiger 42 grader, så dette er på kanten av hva mennesket kan tåle.

I fjor var det uår mange steder i landet pga lave temperaturer og mye regn, som førte til knapphet av grovfor på markedet. I år blir det mye verre, siden større områder er berørt. I tillegg er landene vi pleier å importere fra, også rammet av tørken. TINE og andre rådgivende organer, fraråder bøndene nedslakting. Gi dem kraftfor sier de, og ja, det kan hjelpe. Men råstoffet til kraftfor må hentes et sted. Med stadige varmerekorder rundt om i verden, vil matproduksjonen slite. Fra før importerer vi mye som heller kunne vært brukt til menneskeføde. Hvor etisk er det å forsyne seg enda grovere av verdens matfat? Jeg vet ikke om samvittigheten min tåler det rett og slett. Vi tar maten fra de fattige, og stenger grensa så de ikke får komme hit til oss. Det er ikke annet enn hjerteskjærende.

Årets tørke får garantert store konsekvenser i tiden som kommer. Først vil markedet oversvømmes av sau, lam og storfekjøtt, når mange må redusere dyretallet. Til neste år blir det antagelig vanskelig å få tak i såkorn og såfrø, for tørken har selvsagt rammet produsentene av dette også. Det tar tid å komme seg over ei slik kneik, så får vi bare håpe det ikke blir flere uår på en stund. Men været er blitt mer ekstremt på alle vis dessverre. Det begynner å bli vanskelig å si at vi ikke er inne i noen klimaforandring, for alt tyder på det. Likevel gjør vi som Titanic og seiler for full maskin, for vi er selvsagt udødelige og uten skyld i noe som helst.

En kan jo alltids håpe at politikere og vanlige folk våkner, men jeg har mine tvil. Det er vel lite som synker inn, før kjøleskapet er tomt. Med mer ekstreme værforhold, er det enda viktigere med matproduksjon over hele landet og hele kloden. Å utnytte hver en avkrok med de ressursene som finnes der, blir mer og mer viktig. Men i stedet for å legge opp til dette, sentraliseres matproduksjonen og rasjonaliseres til stadig større enheter. Se hvordan det går i Sverige. Hadde man hatt spredt melkeproduksjon og færre rovdyr, ville dyra kunnet gå ute på beite. Nå slaktes de ned, fordi det ikke finnes mat til dem. Vi er i ferd med å male oss fast inne i et hjørne her i Norge også. Skal tro om ett slikt uår er nok til å endre politikken og tankegangen? Jeg tror dessverre ikke det.