20. juli (siste fredag) er datoen som er viet Margareta fra Antiokia. Nå lurer du sikkert på hva dette har i ei trøndersk lokalavis å gjøre, så her er det på sin plass med en smule folkeopplysning.
Margareta var jomfru og martyr, og måtte altså betale den ultimate prisen for sin tro. Hun feires av Den katolske kirke, og er en av de fjorten nødhjelpere.
Selvsamme Margareta er høyaktuell, for hun er nemlig opphavet til den kirkelige minnedagen Marit Vassause og ikke minst; hun er bøndenes vernehelgen.
I norsk folketradisjon markerte Marit vassause at slåtten var i gang og at man fryktet at det skulle regne.
Det er vel snarere det motsatte som gjelder nå for tiden, for nå fryktes det heller at det ikke skal regne. Den tørreste sommeren i manns minne har ført til krisestemning blant bøndene, og da er det kanskje ikke så dumt å være på godfot med sin egen vernehelgen.
Jeg tror jammen noen er det også, for jeg konstaterer at den trønderske sommeren omsider begynner å ligne på seg selv. Gradestokken viser en temperatur som på rennbygg beskrives som ærbesvær, og det beste av alt; det regner.
I riktig gamle dager sa folk at fikk Marit noe i vassausa si denne dagen, ble det en fuktig høst, noe som jo ikke er helt ukjent her nord. Litt av allslags vær er nok til syvende og sist det beste, og jeg håper inderlig det ordner seg for både folk og fe. Og skulle så skje, kan vi jo alltids sende en hyggelig tanke til salige Margareta.
Jomfruen som også er vernehelgen for graviditet og fødsel, og som endte sine dager hodeløs i møtet med bøddelens sverd.