Leder
Det er nok mange som, i litt forlegenhet, skylder på dørstokkmila når det blir snakk om trimturer. Nordmenn er en befolkning som stadig blir sykere. Vi har i gjennomsnitt 14,8 sykedager i året. Til sammenligning har svenskene 11,9 dager, mens danskene har 8,5 dager. Mye av årsaken tillegges de gode sykelønnsordningene vi har i Norge.
Men vi vet også at livsstilssykdommer øker i forekomst i industrialiserte land der folk lever lege. Eksempler på disse sykdommene er hjerteinfarkt, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerneslag og enkelte typer kreft. Kosthold, livsstil og manglende fysisk aktivitet er faktorer som bidrar til denne økningen. Nå viser riktig nok statistikken at færre og færre dør av hjerte- og karsykdommer. Mye kan forebygges, men noe er genetisk forankret i kroppen. Dette er ikke noe vi rår over.
For oss som har brukt dørstokkmila som unnskyldning til manglende aktivitet, så er det en vekker å lese historien til Synnøve Stensheim. Hun har en type kreft som ikke lar seg behandle effektivt i dag, og lever tidvis med store smerter. Men Stensheim tvinger seg ut i naturen, hun tvinger seg til å jobbe med sine egne prosjekter. Selv om det er tungt, tvinger hun seg opp av sofaen, for å heller bli fysisk utslitt enn psykisk utslitt.
Det blir litt vanskeligere å forsvare sofatid fremfor utetid med at du er sliten etter jobb, eller kjenner på noe i kneet, når du leser slike historier. Hvis en kronisk kreftsyk dame har denne innstillingen til livet, da kan det være greit for oss andre å tenke gjennom hvor syke vi egentlig er, neste gang vi takker nei til en gåtur eller vurderer å være hjemme fra jobb.
Stensheim kommer også med en læresetning vi alle kan ha bruk for iblant: – Det hjelper i alle fall ingen å sette seg ned å bli bitter.