Varaordfører Ingvill Dalseg sendte for to uker siden et åpent brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen angående rovdyrproblematikken i Oppdal kommune. Brevet fra Dalseg kan du lese ved å følge linken under:

Denne uken fikk hun svar fra avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Solveig Paulsen ved klima- og miljødepartementet.

Under finner du brevet i sin helhet:

«Det vises til deres brev av 25. juli 2018 om rovdyrsituasjonen i Oppdal.

Den vedtatte todelte målsetningen om å ivareta både rovvilt og beitenæring kan vanskelig gjennomføres helt uten konflikt. Det er imidlertid bred enighet om at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge. Norge har forpliktet seg til å ta vare på rovviltartene etter naturmangfoldloven og internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen. Miljøforvaltningen legger ned et stort arbeid for å nå denne todelte målsetningen, og for å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr.

Vi har forståelse for at det er krevende for bønder når jerv og andre rovviltarter tar sau og lam i beiteprioriterte områder. Det er likevel noe vi må regne med så lenge vi har sau fritt på utmarksbeite og samtidig skal ha rovvilt i Norge. Til tross for at beredskapen for å gi fellingstillatelser og å bistå i fellingsarbeid er høy, er det fortsatt slik at rovvilt i noen tilfeller gjør stor skade. Derfor har vi et godt system for å ivareta de som rammes, blant annet med gode erstatningsordninger for å kompensere for tapene.

Det viktigste virkemiddelet for å begrense konflikten mellom beitedyr og rovvilt er å ha en tydelig soneforvaltning, der man etablerer områder som prioriteres for rovvilt og områder som prioriteres for beitedyr. Det medfører at det er lav terskel for uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder, mens det er høy terskel for uttak av rovvilt i rovviltprioriterte områder. Dette følges opp på en god måte av både fylkesmannen og Miljødirektoratet. I tillegg bistår Statens naturoppsyn (SNO) med kunnskap, mannskap og hunder i fellingsarbeid ved behov.

Jerven er fredet, og klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter. I noen tilfeller kan man likevel tillate felling for å hindre skade på sau og tamrein. Stortinget har bestemt at bestandsmålet skal være på 39 ungekull. Ungekullene er fordelt på fem regioner med hver sin rovviltnemnd. I region 6 er det bestemt at det skal være 10 årlige ynglinger.

I år ble 40 jerver tatt ut ved lisensfelling. I tillegg gjennomførte Miljødirektoratet i vår ekstraordinære uttak av jerv i visse områder. Totalt ble 20 jerv felt. Det ble gjennomført tre hiuttak. Behovet for uttak blir vurdert ut fra skadepotensialet til beitedyr. Områder der sau og tamrein var særlig utsatt i 2017 ble prioritert ved uttak i vår. Det er per nå (Rovdata 2. august 2018) registrert 55 ansatte eller dokumenterte ynglende jerv i Norge i 2018. Den endelige oversikten over antall registrerte ungekull for årets sesong kommer imidlertid fra Rovdata først 1. oktober. Vi går derfor ikke nærmere inn på årets bestandssituasjon før endelige tall foreligger.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan departementet ser på utfordringene og løsningene for et godt og forsvarlig dyrehold med tanke på rovdyrbestandene i Norge framover, vil vi fremheve at det arbeides kontinuerlig for å nå overordnede mål og følge opp Stortingets vedtak. Takket være aktiv og målrettet innsats i samarbeid med beitenæringen er tap av sau til rovvilt blitt redusert med over 40 prosent de siste årene. Dette arbeidet vil vi videreføre. De tapene som gårdbrukere med dyr på beite får pga. rovvilt i norsk natur skal erstattes av staten. Staten bevilget i 2017 46,3 millioner kroner i erstatning for tapte sau og lam og ytterligere 76 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak som blant annet gjerding, sanking og flytting av dyr.

Det er også gjort mye for å få til en videreutvikling når det gjelder uttak av rovvilt og økt kunnskap om rovviltbestandene i Norge, f.eks. prosjektene som nylig har blitt gjennomført for mer effektiv lisensfelling av jerv.

Vi vil avslutningsvis påpeke at størsteparten av beitedyrtapene i utmark hvert år skyldes andre årsaker enn rovvilt, som ulykker, trafikk, sykdom, giftige planter og rev. Det er imidlertid gode muligheter for å redusere tap av dyr på beite gjennom økt samarbeid, kunnskap og dialog på tvers av sektorene.

Med hilsen avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Solveig Paulsen.»