Nå er ferien over og det er på tide å komme tilbake til hverdagen og rutiner. Etter tre uker med total avslapping og ferie, har jeg den siste uken vært så heldig og fått fulgt våre lokale lag fra Oppdal og Rennebu i Norway Cup. I en uke har jeg fått sett mye bra fotball, vært vitne til oppturer og nedturer og intense og spennende oppgjør. For en som aldri fikk sjansen til å spille selv på sletta, har det vært en fryd og en opplevelse å få være med som tilskuer og reporter.
Første gangen jeg dekte turneringen, var i 2016. Det ble en opplevelse jeg kommer til å huske for resten av livet. For aller første gang skulle jeg også få oppleve verdens største fotballturnering. Det har skjedd en del siden da og ikke minst føler jeg meg litt tryggere i Oslo, nå som jeg kjenner byen litt.
Årets turnering var veldig bra. Det har vært en fin tur fra start til slutt. Jeg føler meg veldig priveligert som får være med på en tur som dette og som får lov til å bli enda bedre kjent med både spillere, trenere og supportere.
Turneringen har vært preget av gledesrus og fortvilelse. Dommerfeil som har gått utover lag og flere lag har overrasket både seg selv og publikum. Noen røk allerede i sluttspillets første kamp, mens flere lag tok seg videre i sluttspillet.
Det har vært en utrolig givende uke og når jeg har sett den fotballgleden våre lokale lag har vist, så forsterker det bare kjærligheten jeg har for fotballen.
Over 60.000 skritt og over 30 kilometer på ei uke. Tusen takk for turen Oppdal og Rennebu! Det har vært en fornøyelse å følge dere fra start til slutt. Jeg gleder meg allerede til neste gang!