I sommer har jeg vært så heldig at jeg har fått oppleve flere gode konserter. Å få se artisten Cezinando live har lenge vært en drøm og under jazzen hjemme i Molde, gikk en etterlengtet drøm i oppfyllelse. Men ukens høydepunkt var definitivt konserten med Moldes DiDerre. Dette er en konsert jeg bestilte billetter til allerede på januar og som jeg har gledet meg til lenge. Vi ble en stor gjeng som dro sammen og fant oss tidlig gode plasser på arenaen. Det var utekonsert, så noen måtte alltid stå igjen å holde av plassen.
Alle som har vært på en ute- eller ståkonsert, vet at det på et eller annet tidspunkt vil bli pressing både foran, bakfra og fra siden. Denne konserten var intet unntak. Like før bandet skulle gå på scenen, kom det en gjeng, cirka 50 pluss, og stilte seg foran oss. De mente at dette var deres plass og at de hadde plassen før oss.
Først tok det litt tid før vi egentlig skjønte hva de sa. De ønsket å jage oss bort, så de skulle få "tilbake" plassen sin. Det ville vi ikke gå med på. Vi prøvde å forklare dem at vi ikke hadde sett snurten av dem den siste timen og at de måtte finne seg en annen plass. De godt voksne svarte frekt tilbake og begynte å presse oss tilbake.
Det fikk begeret til å renne over. Vi skulle ikke gi oss uten kamp og etter en lengre pressekamp, ga de seg og gikk. Endelig kunne vi nyte konserten uten at noen ødela opplevelsen for oss!
Så kjære alle sammen; om du ikke ville at noen skulle ta plassen din, så hadde noen stått igjen å passet på. Eller så kunne du ha bestilt billetter til en sittekonsert, for da er du garantert å få den plassen du vil ha.