- Oppdal ved et nytt tidsskille?

Meninger

I 2021 skal Oppdal markere 100 år for Dovrebanen, det var et tidsskille for Oppdal.

I ”Oppdals historie” skriver Kjell Haugland, at ved inngangen til 1800-tallet ble oppdalsgarden drevet på samme måten som i mellomalderen. Men da skjedde det en omformingsprosess som Oppdalsforfatteren Inge Krokann senere satte navn på, ”Det store hamskifte”. I hamskifteprosessen ble Oppdal en del av storsamfunnet, både økonomisk og kulturelt.

Oppdalingen gikk fra å føle lokalt fellesskap, avgrensa til slekt, grend og bygd til å bli knytt til et nasjonalt fellesskap.

En sterk befolkningsvekst på 1800-tallet, som ressursgrunnlaget ikke kunne bære, førte til utvandring. De som ble værende måtte tenke nytt, de ble mer mottakelig for nye tanker og impulser.

På slutten av 1800-tallet og fram til stortingsvedtaket i 1908 kjempa framtidstenkende oppdalinger i 40 år for å få jernbane over Dovre. Vedtaket skapte optimisme og framtidstro. Jernbanen ble et tidsskille for Oppdal. Det ble skapt nye næringer og arbeidsplasser og Oppdal utviklet seg til et moderne samfunn.

Jernbanen satte fart på utviklinga. Det ble en sterk befolkningsøkning og Auna som stasjonsby kom i rask vekst. Og med åpning av Turisthotellet ble Oppdal et attraktivt og moderne turiststed.

Med jernbanen kom skiferindustrien takket være innovative kvalifikasjoner til Olaf Skaslien. Oppdal ble også ei industribygd.

I andre halvdel av 1900-tallet skjer utviklingen raskt. Tiden preges av teknologiske nyvinninger, moderne kapitalisme og markedsøkonomi. Vinterturismen kommer til å prege Oppdal. Sport og fritidsliv knyttet til fjell og vinteren blir Oppdals profil.

Utviklingen og Oppdal som attraktivt vintersportssted skaper grunnlag for utvikling av Oppdal som et handelssentrum.

Historien forteller oss at Oppdal har vært framtidsrettet og tatt grep som har skapt utvikling og velstand. Det har vært en kultur for innovasjon.

Er Oppdal ved ett nytt tidsskille? Skal Oppdal henge med i en utviklingen basert på moderne kommunikasjonssystemer, ny kunnskap og innovasjon trengs en ”starthjelp”, tilførsel av kompetanse og kapital.

Det er arbeidet fram en mulighet. Etablering av Siva-bygget vil gi økt kompetanse og nødvendig kapitaltilgang for å gi et grunnlage for en endrings- og utviklingsprosess. Derfor må etableringen av Siva-bygget først og fremst vurderes i et framtidsperspektiv. Det handler om å bygge et grunnlag for en utvikling av et moderne bærekraftig kunnskapssamfunn.

Diskusjonen har i det vesenlige gått på høyde og lengde av bygget, argumentert med tendensiøse sammenlikninger ”slottet i Oslo”, ”ingen låver er så stor”, ”tilført enorme doser anabole steroider”, ”absurde dimensjoner”.

Hva er det som preger Oppdal sentrum i dag? Manglende helhetlig planlegging for utbygging av sentrum har ført til en usammenhengende bygningsmasse med en parkeringsplass i midten. Et framtidsperspektiv tilsier at dette er en dårlig løsning. Oppdal trenger en særegen arkitektonisk utformet bygning som kan samle og gi bygningsmassen i sentrum et samlende helhetsinntrykk. Pir II har gitt bygningen en tiltalende form. Bygningen vil bli dominerende og det kan være en god løsning.

Oppdals framtidsmuligheter ligger i å ta vare på og videreutvikle bygdas natur og kulturkvaliteter. Utviklingen må bli mer kunnskapsbasert og forholde seg til et bærekraftige verdigrunnlag. Dette krever innovasjon og ny kompetanse. For framtida trenger Oppdal arbeidsplasser basert på nye kunnskapsområder.

Hyttebygging har vært en bærende faktor i de siste tiåra, men bør og vil måtte bremses. I framtida må hytteutvikling også basere seg på et annet verdigrunnlag. Naturvennlige løsninger vil bli dominerende. Oppdal er og vil bli attraktivt som bosted og fritidskommune for de som prioriterer kvalitative fritidsopplevelser. I dette bilde inngår en forventning om at det utvikles et tiltalende sentrum med sosiale møteplasser.

Børge Dahle