Jeg håper det er i orden at jeg sier jeg er oppdaling

Tore Aasheim.   Foto: Jan Are Melgård

Meninger

Mange der ute ser SV som en naturlig samarbeidspartner med Arbeiderpartiet. Både sentralt og lokalt.

Derfor er det kanskje ikke så rart at en god del har lurt på hva Oppdal SV og jeg som toppkandidat foran årets lokalvalg, mener om nominasjonsbråket i Oppdal Arbeiderparti.

Enkelte meninger som skal ha blitt ytret på Arbeiderpartiets nominasjonsmøte om hva slags type oppdalinger som egentlig egner seg best på toppen av en valgliste, har gjort at flere, for det meste heldigvis halvt i spøk, har kommentert hvorvidt jeg som tidligere nordtrønder og osloborger er oppdaling god nok til å toppe SV-lista.

Når det gjelder nominasjonsprosessen til Arbeiderpartiet så er det et internt anliggende som vi i andre partier egentlig ikke har noe med. Hvor smart det var å vrake den sittende ordføreren som toppkandidat får Arbeiderpartiet svar på når stemmene telles opp etter valget til høsten.

Jeg tror uansett at mange har merket seg at det har skjedd mye spennende i kommunen med Welander i ordførerstolen. Det synes å ha vært gode prosesser i kommunestyret, det er blitt tatt politiske initiativ og viktige saker er blitt drevet opp og fram.

Jeg innbiller meg at dersom en mannlig ordfører hadde vært like foretaksom og pågående så hadde det blitt sett på som noe positivt, men når en kvinnelig ordfører tar et fast grep om rattet så blir hun karakterisert som sjefete, solospiller og overivrig. Det er leit.

SV er et feministisk parti og ut fra det ståstedet synes jeg det er synd at landet mister en av sine alt for få kvinnelige ordførere. I alle fall så lenge det ikke har kommet frem kritikk eller konkrete eksempler på at hun har gjort en dårlig jobb. Jeg tenker at det helst er på politikken og ikke personen man skal vurdere politisk suksess.

Det er mange grunner til å stå på toppen av en lokal valgliste. Noen ønsker en fremtidig politisk karriere, andre søker personlig makt og innflytelse, noen er bare stråmenn, men jeg tror de aller fleste er idealister og vil det beste for lokalsamfunnet.

Enhver politiker som stiller til valg gjør det for å få innflytelse og for å få gjennomslag for sitt politiske synspunkt. Politikere som påstår noe annet skrøner eller har andre personlige motiv.

Jeg er blitt spurt, har lyst og har sagt meg villig til å stå på førsteplassen på SVs valgliste til høsten. Jeg mener helt oppriktig at Oppdal trenger et parti som SV i kommunestyret, først og fremst for å være en garantist for sosialistiske verdier med tanke på miljø, skole og like muligheter for ulike mennesker. For meg er det faktisk viktigere at SV får inn én, to eller tre representanter i kommunestyret, enn at jeg på død og liv får plass der. Igjen, det endelige resultatet avgjøres av dere som møter opp og stemmer.

For min egen del så er partiboka i alle fall i  orden etter mange år i politikken i Oslo, men så er spørsmålet, er jeg oppdaling nok? Kommentaren som falt på nominasjonsmøtet til Arbeiderpartiet kan tolkes på to måter.

Dersom den i verste fall ble brukt som et personlig angrep for å ramme en politiker som ønsker å gjøre en innsats for lokalsamfunnet så er det en usmakelig handling som bør få fremtidige politiske samarbeidspartnere til å tenke seg om. Dersom det kan brukes slik retorikk mot en innflytter fra Nord-Norge, da skjønner vi jo hvor tøft det kan være for innflyttere fra helt andre land å bli en del av bygdesamfunnet.

Personlig håper jeg ikke at dette var tilfellet. Dersom meningen var å understreke hvor viktig det er at politikere generelt kjenner bygda og innbyggerne, så kjenner jeg meg på litt tryggere grunn. Som redaktør for en lokalavis lærer man virkelig kommunen, folket og politikerne å kjenne, og da også ikke bare folk fra egen politisk omgangskrets.

Jeg tror at folk flest skjønner at skal man få til utvikling, framgang og innovasjon, så er det viktig at det kommer folk utenfra som er villige til å ta i et tak. Jeg selv jobber i Oslo, men har valgt å bli boende i bygda. Når folk i Oslo eller andre steder spør meg hvor jeg kommer fra, sier jeg at jeg er oppdaling; og det håper jeg er i orden selv om jeg har bodd her bare i seks år.

4. februar skal Oppdal SV gjennomføre sitt første årsmøte på fire år og samtidig gjennomføres nominasjonsmøtet for høstens valg. Vi har ingen ordfører å kaste, men liste skal det nå bli, uansett. Og så håper jeg at uansett hvem du stryker, kumulerer eller slenger over fra andre lister, så blir det SV sin liste du putter i valgurnen.