Framtiden eies av våre barn

Meninger

En refleksjon i lys av internasjonale, nasjonale og lokale navlebeskuende politiske diskusjoner.

Våre barn skal føre natur- og kulturarven videre. Barnet har en unik evne til å tilpasse seg naturen som de fødes inn i. I denne forståelsen ligger menneskets skjebne, men også håp for framtiden. Barn vokser inn i en kultur som er blitt mer og mer naturbelastende, men barn er selvfølgelig også i stand til å tilpasse seg en kultur som utvikler seg i naturvennlig retning. Barnet forholder seg til den natur og kultur det vokser opp i.

"Dersom de som overtar etter oss, rammes av katastrofen om hundre år, vil det ha som årsak vårt mentale bilde av sammenhenger i verden nå. For å sette det på spissen: det er det kartet vi konstruerer og styrer etter nå, som bestemmer det terrenget som våre etterkommere må tilpasse seg i 2110." (Ottar Brox ,2009)

Denne forståelsen medfører at vi som foreldre i dag har store utfordringer dersom våre etterkommere skal kunne ha en trygg framtid. Vi må ta inn over oss den kritiske situasjonen vår klode er i på grunn av våre naturbelastende levemåter. Vi må være villige til å endre vår levemåte og således stå fram som gode forbilder for våre barn på en vei mot et naturvennlig samfunn.

Men dette er en endring som må gjelde alle og dermed blir det også et politisk spørsmål. En må sannsynligvis akseptere at det innføres restriksjoner på adferd som øker klimaproblemene. Gjennom klimapolitiske tiltak må vår forbrukskultur endres. Dette må være det enkle og forståelige budskapet som våre politikere må ta ansvar for.

Barnets viktigste "læringsrom" er den levende natur og kultur som barnet er en del av. I dette læringsrommet dannes og utdannes barnet og bygger opp sitt verdigrunnlag. Vår verdiorientering er forutsetning for våre valg av levemåter og vilje og evne til å endre adferd.

Vi vet at positive holdninger til natur ikke nødvendigvis fører til naturvennlig adferd. Vi er alle, mer eller mindre, ”bundet” av vår tids levemåter. Mange opplever at de verdier de står for, er vanskelig å oversette til handlinger, de tvinges inn i uønskede levemåter – knapphet på tid og et jag etter materielle goder. Positive holdninger, basert på forståelse, gir en økt beredskap for å kunne endre adferd. I denne pedagogiske sammenhengen er handling å foretrekke framfor formaninger. Gjennom naturvennlige handlinger øker barnets muligheter for å utvikle levemåter som er mer naturvennlig.

Barn har oppfattet den globale klimatrusselen og er utrygge på hva som vil skje i framtiden. Overfor barn må en ikke fokusere på krisescenarioer, men bygge opp "framtidshåp". Barn må lære å leve naturvennlig gjennom konkrete handlinger. "Barn må finne gleden ved å leve naturvennlig", (Stetind-erklæringen)

Fritiden som arena for utvikling av naturvennlige levemåter

Den stadig økende fritiden i den vestlige verden gir  store mulighet for prosesser for å endre livsstil og adferdsmønster. Vi kan i stor grad bestemme selv hva vi ønsker å bruke vår fritid til. Her har vi et reelt valg i motsetning til yrkesutøvelse hvor man i langt større grad er tvunget til å forholde seg til arbeidssted og arbeidstid. Det finnes selvfølgelig ulike hindringer som begrenser vår utøvelse av fritid. De kan være av økonomisk karakter, skyldes manglende fysiske ferdigheter, mangel på tid eller være av sosial karakter.

Fritiden bør ideelt sett brukes til å høyne vår livskvalitet og gi oss overskudd. Hva man bruker sin fritid til, er altså av stor betydning for ens egen opplevelse av livskvalitet. Den fritiden vi bruker sammen med våre barn, vil i denne sammenheng være svært viktig. Vi må strebe etter å sosialiser våre barn inn i naturvennlige levemåter for å redusere vår belastning på naturen. Det er viktig å gjøre dette med glede!

Beregninger viser at store deler av en families klimagassproduserende forbruk knyttes til fritiden. I forbrukersamfunnet er shopping blitt en fritidsutøvelse for barn og unge og dette øker selvfølgelig forbruket. Fritiden er en egnet arena for utvikling av verdier og naturvennlige levemåter.

For å lykkes i denne utfordrende "pedagogiske oppgave" må vi også ha en forestilling om hvilke muligheter og begrensninger det "naturvennlige fritidssamfunnet" åpner for. Det handler om å oppdra barn til et liv i et samfunn med rammer som gir våre etterkommere muligheter for mangfoldig livsutfoldelse, men også begrensninger sett i forhold til dagens forbrukssamfunn.

En god vei ville være at familien satte seg sammen og reflekterte over hvordan de kunne ha glede av sin fritid uten å belaste naturen i utrengsmål. Det gjelder å finne former for fritidsutøvelse som gir alle rike opplevelser i trygge og gode sosiale kontekster. "Et rikt liv med enkle midler", som filosofen Arne Næss uttrykte det.