- Ikke et ord

Varaordfører i Rennebu, Marit Bjerkås.  Foto: Jan Inge Flå

Meninger

6.februar, Samefolkets dag. Fra 1992 vedtatt av Samekonferansen som samenes nasjonaldag.

I år falt dagen på lokalavisas utgivelsesdag til og med. Og jeg leita, leita etter oppslag i papirutgaven, på hjemmesida og på facebook. Ikke et ord, ikke noe gratulerer med dagen, ikke noe lahkoe biejjine. Hvorfor ikke?

For bare to år siden feiret vi Tråjante 2017, 100-årsmarkeringen av samenes første landsmøte. Ei storstilt markering over et helt år i store deler av landet. Jeg hadde forventninger til at det skulle være et viktig løft og fokus av samisk kultur og historie; viktig og varig.

Under Rennebumartnan 2017 var jeg så heldig å få åpne ei helt ny og helt egen samisk utstilling, og jeg siterer fra talens avsnitt om lokale forhold: «… Her skulle jeg ønske at det var en forventning om at dette var velkjent lokalkunnskap. Det er både konflikter og godt samspill, sorger og gleder. Og det er en sørsamisk minoritet, som kan anses som en minoritet i minoriteten. Og jeg vil lære mer!»


I skoler og barnehager markeres samefolkets dag, det flagges med det samiske flagget og i sosiale media myldret det av gratulasjoner. Så bra! I mediebildet for øvrig føler jeg 2017 har skapt et slags tidsskille spesielt med synliggjøring av samisk kultur. Ella Maries seier i Stjernekamp hadde en mye større betydning enn noen annen vinner av programmet tidligere. Hennes innsats og seier gjør henne til et forbilde for mange unge i vår tid.

Den samiske identiteten har opp igjennom vært tung å bære. Sterke stemmer, synliggjøring, formidling og kunnskap til hele befolkningen er viktig for å skape stolthet og tilhørighet. Vise rom for mangfold og løfte frem et folk som historisk har vært lagt lokk på og undergravd i landet vårt. I januar 2019 ble for første gang en person tiltalt for hatytringer mot samer. En historisk rettsak hvor en mann ble tiltalt for å ha kommet med hatefulle og diskriminerende ytringer basert etnisitet. Det er første gang en person er tiltalt for den type ytringer mot en hel folkegruppe, uten at enkeltpersoner står på andre siden som fornærmet. Denne saken lukter av gammel tid, men skjer i dag og får et utfall 2019 verdig i mine øyne. Samiske Viktoria Petersen på 16 år setter saken i perspektiv: «Jeg har vokst opp med at samer ikke har vært greit. Jeg har blitt mobbet for det, og det frister ikke å gå med samekofte, som er mitt fineste plagg. Det er tungt når slike utsagn kommer på trykk. Denne rettssaken er viktig fordi jeg håper det blir satt en grense for hva som er greit og ikke greit».

Vi har alle et ansvar. Et ansvar for kunnskap, bygge stolthet og respekt. Jeg forventer at lokalavsia vår ser dette som del av sitt samfunnsansvar. Så jeg spør igjen; hvorfor var det ingenting…?