- Reaksjonen på denne beslutningen er både underlig og uforstående

Brøyterne åpner for oppkjøring av skispor langs Gjevilvassvegen mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta.  Foto: Arkiv

Meninger

Fredag ble det gitt beskjed om at «brøyterne» ikke ville gjennomføre brøyting av veien mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta. Konsekvensen av «brøyternes» beslutning er at denne veistrekningen åpnes for sporlegging.

Reaksjonen på denne beslutningen er både underlig og uforstående, og man kan spekulere på om en del sentrale personer egentlig ønsker skiløype innover dalen. En har problemer med å forstå beveggrunnen for alle disse motforestillinger og hva hensikten skulle være.

Jordskifteretten har rettskraftig fastslått at rettighetshaverne har rett til å kunne brøyte på de veier SA’et ikke selv brøyter. Melding må skje innen 1. november. Hvis melding ikke gis, så er det i realiteten SA som bestemmer. Det er konsekvensen av jordskifterettens dom. «Brøyterne» har innen 1. november meldt inn brøyting på veiene: Osen – Langodden, Osen – Resskrysset og Grøtsetra – Gjevilvasshytta.

«Brøyterne» har fredag 15. februar gitt klar beskjed om at veien mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta ikke vil bli brøytet i inneværende sesong. Hva er så konsekvensen av dette i forhold til SA’et? Jo, SA’ets ønske om skiløype kan da legges til grunn på denne veistrekningen, men ikke de to andre veistrekninger – her vil brøyteretten fortsatt bestå.

Når «brøyterne» oppgir retten til brøyting på veistrekningen mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta for inneværende sesong, får dette som konsekvens av SA’s ønske og tillatelse til skiløype kan legges til grunn.

Adv. Nordheim har reist spørsmålet om andre rettighetshavere har gitt samtykke til legging av skispor. Et merkelig spørsmål og som krever et motspørsmål: Når har Oppdal kommune spurt grunneiere og rettighetshavere om tillatelse til legging av skispor? Oppdal kommune bør ikke besvare et slikt spørsmål, for da er det egentlig ikke mange skiløyper som kan legges i kommunen. Jeg kan dog opplyse at mine parter ikke har merknader/motforestillinger til «brøyternes» beslutning om å frigi veien mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta.

Når «brøyterne» frafaller retten til å brøyte veien mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta, vil det i henhold til jordskifterettens avgjørelse og Høyesteretts avgjørelse være SA’et som i tilfelle kan nekte skiløype – ikke de rettighetshavere som ikke har innmeldt sin rett til brøyting.

Oppdal kommune v/adv. Nordheim trekker inn spørsmålet om legging av skiløype vil ha konsekvenser i tiltredelsesspørsmålet. Det ble fredag gitt klar beskjed om at frafallet av brøyteretten på veien mellom Grøtsetra og Gjevilvasshytta var gitt uten betingelser. Det vil si at dette har intet med Fylkesmannens forhåndstiltredelse å gjøre. Fylkesmannens vedtak er påklaget, og mine parter vil ikke tiltre/akseptere forhåndstiltredelsen før departementets avgjørelse foreligger.

Hvis departementets vedtak skulle stadfeste Fylkesmannens vedtak, og dette skulle skje før påske, meddeles Oppdal kommune at tiltredelse/aksept av myndighetenes forhåndstiltredelse først vil finne sted 3. påskedag. Det vil si at skiløype fra i dag og frem til og med 2. påskedag ikke får juridiske konsekvenser for Oppdal kommune med hensyn til rettsvirkningene av Fylkesmannens tiltredelsesvedtak. Det er dog andre forhold fra kommunen som kan få konsekvenser, jamfør trusselen om anmeldelse/tvangsmulkt 3. juledag.

Når det gjelder forståelsen av Oreigningsloven paragraf 25, 7 ledd og «angrefristen», konstaterer jeg at det er uenighet med hensyn til dette. «Brøyternes» beslutning om å ikke brøyte, og dermed akseptere SA’ets ønske om å tillate skiløype, kan jeg ikke se får noen betydning med hensyn til forståelsen av Oreigningslovens paragraf 25, 7. ledd.


Med vennlig hilsen

Advokatfirlaet Nidaros DA

Ivar Chr. Andersskog

Advokat (H)