De utrolige frivillige

Et femtitalls frivillige møtte opp onsdag kveld.  Foto: Mari Rui Heiniger

Meninger

Lørdag går en ny utgave av Skienern av stabelen. Denne gang er det rundt 80 frivillige som skal sørge for at opp mot 700 deltakere får en best mulig opplevelse i fylkets største turrenn på ski.

Akkurat den gode opplevelsen er viktig for at folk skal komme tilbake, år etter år. Det holder ikke med eksepsjonell fin natur, hvis arrangementet i sin helhet bærer preg av venstrehåndsarbeid. At alt er lagt til rette, det betyr noe for deltakerne, spesielt de som bruker rennet som en del av sin profesjonelle "pakke", men også for alle turdeltakerne.

Dersom en seksåring har sin beste opplevelse på ski noensinne i 4 kilometeren, så er det klart at denne ungen vil mase på sine foreldre igjen neste år. Det er en utrolig god rekrutteringsarena, og derfor er det gledelig å høre at arrangøren satser på å lage et litt spesielt opplegg for de minste.

Hovedlandsrennet i skiskyting ble arrangert i Oppdal sist helg, og der var det omtrent 100 frivillige som deltok. Det førte til at skiskytterforbundet sendte takkemail og roset arrangøren og de frivillige i etterkant. Dette kan bety nye store arrangement i Kåsen, noe som igjen fyller alle de varme sengene i Oppdal.

Slik kunne man bare fortsatt å ramse opp gode eksempler, som FIS-rennet i alpint, Rennebumartnan, festene på Berghallen, de organiserte idrettene og så videre. Uten frivilligheten, så dør aktiviteten. Og med det dør også omsetningen for næringslivet. Det er nok store deler av det lokale næringsliv klar over, og mange bedrifter er gjengangere på å støtte lokale arrangement. Dersom tallet fra Håkon Nordseth stemmer, om at Enern sender 30–50 millioner inn i det lokale næringslivet, så er jo det et signal om at her må det satses hardt, fra alle mulige aktører.

Enern er i en omstruktureringsfase, etter mange år med sviktende inntekter, isolert sett for arrangøren. Det er mye som tyder på at Enern skal klare å løse utfordringene, men næringslivet bør ta signalene.

Det er helt utrolig å tenke på den frivillige innsatsen som legges ned. Hva er det som får folk uten barn i idretten til å stå helg etter helg ute i kulden som funksjonær på et skirenn, for at andre skal få en god opplevelse? Uansett grunn, disse er det bare å ta av seg hatten for.