Når uskyld går over til skam

Meninger

Hjemme hos oss er det nå unntakstilstand – når det kommer til luft i magen, og luftig bak. Femåringen har lagt ned forbud mot å spørre om hvem som har prompa. Til fars store glede – nå slipper guttene i huset at skyld skal fordeles.

Det er utrolig hvor fort vi lærer skam. Når babyen på ni måneder slipper en due, så ler vi alle. Eller later som vi ikke hørte det, for å slippe å sjekke bleien. Den som først blir fisen var, den har alt ansvar … Det er liksom så morsomt. Om ikke lenge, så kommer hun til å gjemme seg når hun skal gjøre sitt fornødne. Det skjer sannsynligvis i løpet av noen måneder.

Plutselig har den uskyldige lille babyen fått sitt første møte med skamfølelsen. Han på fem har hatt den lenge, og vi voksne, gud forby, vi må ikke lette trykket i nærheten av noen, i alle fall ikke ukjente.

Det handler jo om sosiale manerer, så det er jo ikke noe galt i å lære det. Men det er likevel fascinerende å observere hvor tidlig vi lærer dette.

Alle fjerter, men ikke alle gjør det på riktig sted til riktig tid.

For å dra dette litt lenger; når du finner kjærligheten, så er den første fisen litt spesiell. Den dagen det kommer en braker i selskap med din nye utvalgte, da brytes ikke bare den siste gjenværende isen, da smelter den. Så lite sjarmerende som det kan fremstå, så må det være det ultimate tegn på at du trives, er trygg og komfortabel i vedkommendes nærvær. Om du ikke sliter med noe da. Og så er det bare å håpe at forholdet varer en stund til, så du slipper å få et ufortjent rykte med deg ut på bygda.