Grensejustering og videreutvikling i Rennebu

Helene Fredrikke Wessel.  Foto: Arkiv

Meninger

Bygdeutviklingsprosjekt kan bety arbeidsplasser i små kommuner. Men først og fremst skaper det positive holdninger og fremmer idéskaping.

Det er snart 30 år siden Børge Dahle lanserte ideen om Barnas Naturverden. Den ble etablert som et grunneiersamarbeid mellom berørte grunneiere i Rennebu og drives nå av Trondheim Turistforening. Barnas Naturverden har vært et vellykket prosjekt og har gjort Gisnadalen kjent i hele Trøndelag.

Nå mener Børge at det har skjedd lite næringsutvikling i kommunen vår etter at han fullførte sitt bygdeutviklingsprosjekt for 25 år siden, og lanserte slagordet «Rennebu et godt sted å være». Han etterlyser politisk initiativ til utvikling av bygda vår, spesielt i kretsene i sør. Men det er mange flere enn Børge i Rennebu som har gode ideer til næringsutvikling, og mange gründere som realiserer sine ideer uavhengig av om Børge lanserer prosjektutvikling. I tillegg kommer det mange politiske planer og beslutninger som skaper utvikling.

Dette leserinnlegget er et svar på følgende innlegg:

 

Jeg vil ta utgangspunkt i min grend Gisnadalen/Gisnåsen. En liten fjellgrend lengst sør i Rennebu. Her har vi et betongverk som ble startet i 1979. Det er en familiebedrift som har 5 betongbiler og leverer ferdigbetong til kommunene sør for Trondheim.

Ellers er det primærnæring som er hovedgrunnlaget her. Det er 9 gårdsbruk med full drift og her er ingen forgubbing. Det er unge aktive gårdbrukere med familie og barn, de fleste i 30 – 50 års alder. Det er melkeprodusenter, kjøttfeprodusenter, saueholdere og kombinasjonsbruk med melk/sau og kjøttfe/sau. De er dyktige naturforvaltere, som gjennom allsidig gårdsdrift tar vare på miljøet og kulturlandskapet. Et aktivt jordbruk med dyrehold er grunnpilaren her og skaper en levende grend.

Men ut fra den tradisjonelle gårdsdriften springer også nye ideer ut. Seterdrift med «åpen gård», kafé og salg av ost og rømme har vært et populært tiltak. 2 setre i grenda har også tilbud om andre kulturopplevelser som konserter og kunstutstillinger. Et av gårdsbrukene har bygd opp landets største rideleir. To grunneiere satser på rydding av bjørkeskog og produksjon av kortreist ved for salg i Trøndelag. Det er to overnattingsherberger for pilegrimer. Høsten 2018 åpnet den lille utsiktshytta, Trollfoten. Den ligger ved fjellet Trollhøtta og har 360 grader utsikt til Trollheimen, Forellhogna, Rondane og Dovre. Hytta er privat finansiert av en grunneier innerst i Gisnadalen, som ønsket at flere skulle få mulighet til å nyte den fantastiske utsikten. Hytta er vedfyrt og åpen for allmenheten.

Det har vært stor etterspørsel etter hyttetomter i området her. Salg av hyttetomter kan være en kjærkommen inntekt som kan reinvesteres i gården. Slik kan gårdbrukeren få økonomi til å vedlikeholde, bygge ut og videreutvikle gården, i en tid hvor det er små marginer som bestemmer gårdens fortjeneste. Hyttebygging betyr også arbeidsplasser for bygdas håndverkere og servicenæringen. I de siste årene har kommunen vært streng med at planlegging av tomtesalg for hytter blir regulert. Ved å samle hyttene i hyttefelt med god infrastruktur som vei, vann og avløp, blir gode beiteområder, kulturlandskap og fjellområder skånet og bevart.

I forrige uke ble det arrangert skogdag på Gisnåsen med tema: Lettere utstyr/maskiner for egenaktive skogeiere. Det var ordfører Ola i samarbeid med Allskog, som tok initiativ til og gjennomførte denne vellykkede skogdagen. Cirka 100 personer møtte opp.

Den 24.april inviterer Gisnås og Havdal Grendalag til bygdekafé på forsamlingshuset vårt, Åshuset. Kveldens tema er. Hva kan du gjøre for bygda di?

Jeg er ikke så kjent med det som skjer på Innset. Men der er det også flere gründere som skaper både egne og flere arbeidsplasser. Det er kurs i fotografering og fotoutstillinger. Det er en bedrift som produserer skigardsvirke og setter opp skigarder på bestilling i Rennebu og nabokommunene. Kroken Bakeri på Innset er kjent både i og utenfor bygda for hjembakt brød, flatbrød og lefse. Et lokalt ølbryggeri startet for to år siden. I fjor deltok dette lille bryggeriet på verdens største mat- og landbruksmesse, Grüne Woche i Berlin, og fikk der god omtale for sitt øl. I 2018 startet enda et gjerdefirma opp. Det er HT-gjerdet som har forretningsadresse på Innset. Norsk Landbruksrådgivning holdt fagmøte på Berkåk om gjerding og gjerdehold. Møtet var et samarbeid med landbrukskontoret i kommunen. Etter møtet ble to av deltakerne enige om å starte gjerdebedrift. De fikk raskt mange oppdrag og har allerede nå ansatt en mann til.

Det er ikke kommune-administrasjonen i Rennebu som skal starte næringsvirksomhet i grendene. Det er oss innbyggere. Vi har idéene og mulighet til å realisere dem. I kommunen kan gründere få råd og vegledning. Men det er ikke enkelt å være gründer. Forskning viser at kun 4% av gründere lykkes med vekst i løpet av de første 10 år. Her ligger Gisnadalen og Innset høyt på skalaen.

I 2017 gjennomførte Rennebu en folkeavstemming om vi ønsket kommunesammenslåing med Oppdal. Det ble et klart flertall (64%) som var imot denne sammenslåingen. Dette har politikerne våre tatt konsekvensen av og tenkt på andre samarbeidsformer og rettet blikket mot andre kommuner. Regjeringen har signalisert mer sentralisering og ønske om mye større kommuner, gjerne med opptil 100.000 innbyggere. Så da blir Oppdal og Rennebu sammen, uansett for små.

Vi får snart ny E6 til Trondheim. Avstand og reisetid blir kortere og infrastruktur på alle nivå står foran en stor utvikling. Da er det bra at vi har en fremtidsrettet ordfører og politikere. Nærhet til Trondheim blir på et annet plan.

Politikerne og kommuneadministrasjonen er satt til å forvalte Rennebus verdier. Det har de vært dyktige til. Kommunen har en fortløpende gjennomgang av hvordan organisasjonen drives. De vurderer muligheter for innsparing og rasjonalisering, uten at det skal gå på bekostning av arbeidstakere og service til oss innbyggere. De har greid å spare 10 millioner i et budsjett som går i pluss. Kommunen har også rykket opp 229 plasser på kommunebarometeret 2019 fra Kommunal Rapport.

 I Rennebu har vi et godt og velutbygd helsevesen med legesenter og høy kvalitet på hjemmesykepleien. Nye og flere sykehjemsplasser blir snart en realitet, slik at vi kan møte eldrebølgen i framtida. Pr i dag tilbyr vi sykehjemsplasser til Oppdal og andre nabokommuner som har underdekning.

Vår dyktige ordfører er allesteds-nærværende både i sosiale media, i lokalavisa, på møter lokalt i grendene og ellers i Trøndelag. Han bidrar til å gjøre Rennebu kjent. Samtidig kan han legge frem nye idéer som kan skape næringsvirksomhet med ringvirkninger både i og utenfor kommunen. Det er det som er en ordfører-oppgave og den synes jeg han mestrer godt.

Det har skjedd mye i grendene etter at prosjektet «Rennebu et godt sted å være» ble avsluttet for 25 år siden. Kanskje var ditt initiativ, Børge, springbrettet som skulle til for å fortsette idéskapingen. Men jeg tror det er på tide at vi innser at livet har gått videre. I dag er det en ny generasjon som planlegger bygdas fremtid og realiserer sine drømmer i pakt med det moderne samfunnet vi lever i.

Du, Børge, mener at enkelte AP-nettroll ikke har fått med seg hvordan Rennebu skal utvikles. Men definisjonen av trolling er: «Å lokke andre inn i meningsløse og endeløse diskusjoner, som ikke handler om temaet og sløser bort tid».

Jeg mener at dine gjentagende endeløse leserinnlegg med negative holdninger og kritikk av alle andre, er en avsporing og «trolling» fra sakens kjerne, grensejusteringen. Vi som bor i grendene sør i Rennebu får snart et skjema som skal besvares. Vil vi splitte opp Rennebu kommune, eller vil vi hegne om den fine bygda vår som er et godt sted å være?

Ja til hele Rennebu!!

Helene Fredrikke Wessel, Gisnåsen