Tror det sniker seg inn politikerforakt

IDEALIST: Mogens Juul Rasmussen er drivkrafta bak Kulturkraft.  

Meninger

Politikerforakt

I en tid hvor de politiske partier presenterer deres partiprogrammer, valgflesk for folket, før det kommende kommunevalg i Norge, har det vært inspirerende og skremmende å lese forfatteren Gunnar Kagge sin bok; «Kunsten at sykle USA på tvers». En bok som forøvrig ble innkjøpt på Mammutsalget nylig.

I 2016 var målet for Gunnar Kagge sin 700 mil lange sykkeltur å prøve å forstå mer av alt som rørte seg i USA opp til det amerikanske presidentvalg hvor Donald Trump siden ble valgt.

På turen gjennom elleve stater fikk han høre fra folk han møtte på den amerikanske landsbygda, at tilliten til politikere i U.S.A. ikke var særlig stor, spesielt ikke til de politikere som hadde tilhold i Washington D.C.

Selv sitter jeg igjen med inntrykket av at de fleste han møtte på sin sykkeltur fra Washington D.C. til staten Washington hadde en stor forakt for politikere!

Når jeg nå skriver dette leserinnlegg til lokalpressen i Oppdal kan jeg ikke la være med å tenke på om kimen til en større politiker forakt i den norske samfunn holder på å snike seg inn hos folk flest i Norge. Spørsmålet er da om hvordan vil de politiske partier både på lokal-, regional og nasjonal plan unngå at den norske befolkning blir lut lei av sine politikere, deres partier, de programmer de presenterer for å selge seg selv og de mange skandaler i etterkant av bl.a. store budsjettoverskridelser og fiktive reiseregninger.

Så langt har jeg ikke i noen norske partiprogrammer sett programpunkter om eksempelvis prioritering av intern opplæring av politikere slik at vi som skal velge dem ser dem som renhårige og ikke-manipulerende mennesker og med stor respekt for felleskapets midler og det enkelte individ.

Med saker som store kostnadsoverskridelser ved renovering av Stortingsbygg, partiregnskaper som partiene ikke er interessert i å offentliggjøre – til oss som har valgt og betaler for dem, maktkamp og manipulering i skyggen av Metoo kampanjen og flere politikere som ikke har forståelse for at felleskapets midler skal man ikke misbruke til sin egen berikelse.

Rått parti

Hvor er lojaliteten blant politikere til de demokratiske institusjoner som Norge er bygget på. Er det lojalitet av Stortinget og kollektivt fraskrive seg ansvaret for de store kostnadsoverskridelser som Stortingsutbyggingen påførte oss velgere? Er partiene lojale overfor sine velgere når de ikke vil offentliggjøre sine partiregnskaper og samtidig bruker flerfoldige tusen kroner på fester for å sikre intern partilojalitet? Og hvordan tenker de som er ansatt i regeringskontorene når de samtidig kun får bruke noen få hundre kroner pr ansatt til festivas om året?

Og ikke minst, det å bli valgt til politiker med fast stortingsplass, er det det samme som å få en genuin rett til å ha politiker snablen langt ned i statskassen og skrive ut fiktive reiseregninger til egen berikelse?

Dette fører meg frem til at bakgrunnssjekk av kommende politiker til Stortinget, eller medarbeidere til partiorganisasjonene, er heller ikke noe som eksempelvis Arbeiderpartiet og Fremskridtspartiet tilsynelatende legger så stor vekt på.

Nylige eksempler på manglende bakgrunnssjekk kan følgende to saker illustrere;

En kvinnelige Haugesund politiker fra Arbeiderpartiet måtte i slutten av 2012 slutte i en lederjobb fordi det ble avdekket privat bruk av arbeidsgiverens midler. Etter at hun ble valgt inn på Stortinget ble hun for kort tid siden avslørt for og senere anmeldt av Stortingsadministrasjonen for levering av fiktive reiseregninger.

Politikeren fra Fremskritspartiet, ordførerkandidat i Porsgrunn, ble anmeldt for underslag fra en lokal bedrift. For deretter å bli ansatt som rådgiver i partiets stortingsgruppe. Begge de to politikere har nå trukket seg fra sine politiske verv i de to partier.

Engasjement og lojalitet

Har folk flest begynt å kvie seg ved å engasjere seg i politikken når de leser om hvordan lokale, regionale og nasjonale politikere oppfører seg overfor hverandre med manglende respekt, manipulerende og med stadige maktkamper. Hvor er felleskapet og lojaliteten blant politikerne for å oppnå det beste for vårt felles samfunn og den jord vi står på, og som vi alle ikke har noe ønske om å miste.

Til det kommende kommunevalg i Oppdal har ikke Fremskrittspartiet klart å stille liste. Er det fordi folk med en politikerspire i magen ikke har lyst til å være synonym med et parti som ikke vil offentliggjøre sitt partiregnskap og de beløp som de bl.a. bruker på intern festkultur. Eller er det fordi de ikke vil sidestilles med flere partifeller som har lært å misbruke felleskapets midler?

Høyre i Oppdal mistet nylig en flott representant for næringslivet som skulle styrke partiets valgliste til kommunevalget. Grunnen for at vedkommende trakk seg fra listen var bl.a., sitat fra Opp, «et usunt klima som er hardnet til … både lokalt og på landsbasis». Videre konstaterte han at «Alt handler om makt, men slik skal det ikke være. Politikerne skal tjene folket».

Lånte fjær er også en spesialitet hos noen politikere. Blant dem står også Høyres ordførerkandidat i Oppdal som bl.a. freidig markedsfører seg på sosiale medier iført bygdas ordførerkjede.

Oppdal Arbeiderparti stiller til kommunevalget med en valgliste hvor 21 kandidater er oppført. Men ved programslippet av partiprogrammet til høstens valg var det kun godt en tredjedel av de oppførte kandidater som hadde funnet det for godt å prioritere å være til stede på denne for partiet så viktige kveld. Kun 14 medlemmer av partiet var med på seansen – og var det inklusiv de 8 valgbare kandidater som figurerte på bilde i Opp og Opdalingen? Ikke mye entusiasme, lojalitet og engasjement i Oppdal Arbeiderparti!

Men lojalitet over for partiet er kanskje ikke så viktig når nåværende ordførerkandidat selv frasa seg alle verv i partiet ved forrige korsveg hvor han tapte nominasjonskampen. En leder med ambisjoner skal jo gå foran med et godt eksempel!

Viktig fanesak

Tidtagerbu i Oppdal er selvfølgelig en flott fanesak til høstens kommunevalg! Kanskje den kan brukes til å måle den tid det tar før dere politikere tar til vettet å sikre oss velgere at vi får et redelig politikermiljø uten maktkamper, skjulte agendaer og uten økonomiske skandaler. Men ikke minst at dere gjenoppretter vår tillit til dere politikere.

Konklusjonen min på dette leserinnlegg kan derfor sammenfattes i følgende fem spørsmål til samtlige politiske kandidater og partier til kommunevalget i Oppdal;

  • Hvordan kan dere være med på å rette opp tiliten til de politiske partier og de politikere som vi kan velge mellom til kommunevalg og stortingsvalg?
  • Hvordan vil dere lokalpolitikere sikre at det blir et godt samarbeidsklima i Oppdal kommunestyre for at de beslutninger dere tar blir til bygdas beste og ikke reduseres av så vel personlige som politiske maktkamper?
  • Hvordan vil dere arbeid for at så vel de regionale som nasjonale partier tar seg selv i nakken og skaper et mer positivt politisk miljø hvor respekten for det enkelte menneske og felleskapets midler blir ivaretatt.
  • Hvordan vil dere politikere i det kommende nye kommunestyre i Oppdal sikre at de tilstander det hersker blant Stortingspolitikere på Stortinget ikke etter hvert kopieres av dere lokalpolitikere i Oppdal. Så felleskapets midler ikke misbrukes til fiktive reiser og kostnads overskridende prosjekter?

Epilog

Vi har ingen jord å miste. Hvordan vil dere politikere i det nye kommunestyre i Oppdal forholde seg til de store miljømessige utfordringer vår verden står overfor. Det er jo kun et lokalt valg men de valg vi gjør av lokalpolitikere avgjør også hvordan vår del av verden vil se ut når våre barn vokser opp!

Skal Oppdal kommune nå sette seg i førersetet – det kan være en kommunal innovasjonsplan for å øke kunnskap og verdiskapning i bygda – å stille krav til seg selv og sine leverandører om å minimere miljøbelastninger, energibruk og Co2 utslipp?

Kan eksempelvis et krav til kommunens, og næringslivets, leverandører, være at de skal fremvise et sertifikat som beviser at det de selger til Oppdal kommune og bedriftene i bygda ikke belaster miljøet ved fremstilling og bruk og at det er en plan for resirkulering av restprodukter – en 0 visjon.


Mogens Juul Rasmussen