Manglende idrettsfilosofi i Oppdal?

Jeg våger å påstå at Oppdal aldri kommer til å bli best i idrett, men vi kan være bygda med størst samhold, idrettsglede og livsmestring.

Ingvill Dalseg er ordførerkandidat for Oppdal Høyre  Foto: Katrine S. Naas

Meninger

Skrevet av Ingvill Dalseg, ordførerkandidat for Oppdal Høyre

Snøen er borte og det myldrer av barn og unge på fotballbanen, på gressmatta og rundt skateparken. Med ny sesong kom også diskusjonen om prestasjoner, tidtaking og målene for de unge som er med i forskjellige idretter. Litt overrasket blir jeg da også, når jeg på sidelinjen hører foreldre beskrive hvordan uttak av lag for gutta i fotball foregår og ser at lek og moro ikke bestandig er viktigst, men resultater får stort fokus. 

Hva er målet vårt med idrett for barn og unge? Hva er det viktigste for oss i Oppdal – bredde idrett, fysisk aktivitet, folkehelse, et godt organisert miljø å vokse opp i – eller er vi produsenter for toppidrettsarenaen? Har barneidretten et bredere siktemål enn å skape toppspillere? Hvor mange tapere ser vi oss råd til å skape gjennom å dyrke og utvikle enerne? Kan vi ha det sånn? Hvilken betydning har dette for barns psykiske helse?

Barn ned i ung alder vet hvem som er best på laget, noen er gode og andre ikke så dyktige. Men det som er viktig, tenker jeg, er at alle gode og dårlige spillere får spille sammen, og at de har et lag. La de unge oppleve tilhørighet, utviklet vennskap og forhåpentligvis også bli glad i den aktiviteten de holder på med. La alle få spille, livet på håndballbanen, er akkurat som livet ute i den voksne verden. Noen er flinke, noen får gode posisjoner, andre får dårlige, vi møter motstand og kanskje taper vi kampen. Men laget kan stå sammen og mestring er like mye å se at vi er forskjellig og akseptere det, som å vinne kampen.

Jeg kjenner en gutt som spiller fotball, hele livet er fotball og drømmen er å bli som Messi. Jeg tror ikke jeg har sett gutten uten ball. Engasjement, trening, pågangsmot og samhold. Han har gode venner i miljøet og er en vanlig liten gutt på 9 år. Guttens fotballinteresse har ført til at han har meldt seg på «fotball akademi». Dette er et treningstilbud for barn, hvor spillerne blir delt inn i «utviklingsgrupper» som differensieres etter ferdighetsnivå vurdert av trenerne. Han får derfor ikke spille sammen med vennene sine. De vurderes som bedre og plasseres i en gruppe på et høyere nivå. Dette synes han er trist, så han jobber hardt og strever for å komme et nivå opp. Han spør foreldrene hvordan han kan klare det. Hva skal foreldrene svare? Du kan ikke spille sammen med kameratene dine for du er ikke god nok?

Gutten er ikke god nok, han mangler kondisjon og ferdighet på banen. Gutten på sin side forteller at han elsker fotball, og at han er svært motivert for å bli bedre. Hvor lang tid vil det ta før systemet tar motet fra gutten? Og hva er godt nok? Hva er poenget med å dele opp barn etter ferdigheter i ung alder?


 

For tidlig differensiering, ekskludering med liten spilletid og evalueringer av kondisjon og ferdigheter utfordrer folkehelsen, kan drepe motivasjon og føre til frafall.

I dag åpnes det for differenseriering i 12- årsalderen. Det er i 12-14 årsalderen frafallet fra organisert idrett er starter. Hvorfor er det sånn? Blir det mindre spilletid, blir kravene for store og hvor stor mestring er det å sitte på benken?

Barneidretten må legge til rette for mestring og fellesskap. Jeg mener det vil ha avgjørende betydning for barns utvikling av selvfølelse, mestring, identitet, samhold og ikke minst vennskap. Alle barn må igjennom idretten sin bli sett og føle seg verdsatt. Det er ikke kun de beste på laget som utgjør et lag.

Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2018-2023 er en satsning for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Igjennom pilot-prosjektet «Det skal ei hel fjellbygd til, for å oppdra et barn» hvor Oppdal kommune deltar, skal noen trene få veiledning, trenerne skal understøttes i å være gode rollemodeller og trenerne skal få verktøy til å styrke barn og unge til mestring. Jeg er glad for at Oppdal er med i dette prosjektet og jeg håper denne måten å tenke på vil spre seg i idretten i Oppdal. Trene er bare frivillige foreldre som tar i et tak for laget, all ære til dem. Men er kulturen og ledelsen i lagene god og hvilken idrettsfilosofi arbeider vi etter i Oppdal.   

Jeg våger å påstå at Oppdal kommer aldri blir best i idrett, men vi kan være bygda med størst samhold, idrettsglede og livsmestring. Vi kan tilføre ungene våre mestringsverktøy som de kan ta med seg ut i verden. Og tenk når den dårligste på laget, møter opp med lyst og vilje til å satse en ny sesong, da har vi lyktes.


Vil løfte Oppdal inn i framtiden

Oppdal Høyres Ingvill Dalseg neste kvinne på lista i Opdalingens presentasjon av listetoppene i vårt nedslagsfelt.