Hva skal vi egentlig med sånn homopride?

Hvert år blusser debatten opp igjen: Hva er egentlig vitsen med alle disse halvnakne homofile og lesbiske som så ellevilt presser på de av oss som er heterofile sin seksualitet, privatliv og plagsomme livsglede?

Tore Aasheim i Oppdal SV.  Foto: Jo Straube

Meninger

Skrevet av Tore Aasheim, 1. kandidat Oppdal SV

Hvorfor er det ingen pride for de av oss som er heterofile? Hvorfor kan ikke samfunnet vise samme stolthet og glede ovenfor barnefamilier og heterofile parforhold?

I år er det 50 år siden opprøret i Stonewall. For å forstå hvorfor Pride er så viktig, er det greit å sette seg inn i hva dette opprøret var.

Stonewall var en bar i Christopher Street i New York. Det var et samlingssted for homofile og dragqueens, en bar som med jevne mellomrom ble utsatt for politirassiaer der hovedhensikten var å plage og sjikanere homsene.

28. juni 1969 fikk dragqueen-ene og homsene nok, klikka i vinkel og gikk til motangrep mot politiet. Det ble et helvetes lurveleven og sammenstøtet er blitt beskrevet som et opprør mot undertrykkelse, diskriminering og sjikane.

Opprøret spredte seg og kampviljen var tent, man begynte å gå i demonstrasjonstog og folk ville ikke lenger la seg kues, latterliggjøres og tøyles. Det er litt av forklaringen på at demonstrasjonene har fått et slikt preg av ekstravaganse og overdrivelse – her er det jaggu ingen som skal holdes tilbake.

Det kommer selvsagt an på ditt politisk ståsted, men i SV påstår vi med ganske så stor sikkerhet at en samfunn som er godt for kvinners rettigheter også er bra for mannfolka i samfunnet. På samme måte mener vi at et samfunn som verner og beskytter minoritetene også vil være et ok sted å være for majoriteten.

Selv om det kanskje er noen der ute som er redde for et mangfoldig, åpent og inkluderende samfunn, så vil de aller fleste av oss være enig i at det er et godt sted å leve for de aller, aller fleste.

Denne uken gikk det norske politiet ut og ba om unnskyldning for hvordan de opp gjennom årene har behandlet homofile. Det har nemlig ikke alltid vært slik at man trygt kunne kontakte politiet etter å ha blitt banket fordervet av en gjeng pøbler på gata eller på et lokale utsted. Neste uke kommer hundrevis av norske politifolk til å gå i homo-tog i Oslo – det er også Pride, og det er viktig å huske på.

Pride er også å vise hvem man egentlig er, og derfor synes jeg det er helt greit at barne- og familieminister Ingolf Ropstad (KrF) holder seg borte fra Pride-toget. Alt for mange politikere «maler seg rosa», for å skjule at de i virkeligheten bærer helt andre farger.

Rosa-fargen som er blitt en slags kampfarge for homofile, brukes forresten ikke fordi den er «femi». Rosa-fargen stammer fra de rosa trekantene som nazistene tvang de homofile å bære i konsentrasjonsleirene for de ble torturert og gasset ihjel. Jødene fikk gule davidstjerner, homoene fikk rosa trekanter.

I Oppdal har varaordfører Ingvill Dalseg (H) på eget initiativ foreslått at man politisk skal markere 50-årsjubileet for opprøret i Stonewall. Forslaget ble fremmet i kommunestyret i mai og fikk full tilslutning av ordfører Kirsti Welander (Ap) og resten av kommunestyret. Jeg håper at alle i Oppdal skjønner hvor stort det er at et slikt forslag kommer fra to representanter fra «majoriteten» og at man har tatt innover seg at Pride er mer enn glitter og festrusa mennesker.

Pride er en solidaritetserklæring på samme måte som 1. mai er det til arbeiderbevegelsen, 8. mars er det for kvinnene våre og 17. mai er det for grunnloven. Jeg synes solidaritet er et flott ord. Og, om man ikke ønsker å vise solidaritet eller støtte til at folk skal få elske hvem man vil, at folk skal behandles likt uansett kjønnsuttrykk og at alle mennesker, uansett om man liker deres valg eller ikke, skal behandles likt og med respekt – akkurat slik vi selv forventer at andre skal behandles oss – ja, da er det jo bare å holde seg hjemme, stenge seg inne og gjemme seg bort. Men om det kjennes trangt, trist og ubekvemt der inne i mørket – så er det jo bare å gjøre som de av oss som er homofile har gjort – kom ut av skapet, her er det mye triveligere å være.


- Hytteinnbyggerne er også en del av lokalsamfunnet

For Tore Aasheim, førstekandidat for Oppdal SV, var det nabopraten som gjorde at han valgte å kjøpe seg hus på Driva. Han foreslår gratisabonnement på lokalavisene til alle tilflyttere som et inkluderingstiltak.