Ikke skam dere, men vær gjerne litt bevisst

Jeg skal overhodet ikke påføre noen skam, og det håper jeg andre som stiller til valg ikke har tenkt å bidra til heller.
Meninger

Skrevet av Arne Rønning, 3.-kandidat til kommunestyret for MDG i Oppdal

Dere som akkurat i disse dager har tatt fly for å bruke ferien et annet sted enn hjemme, skal ikke skamme dere. Det er lov å føle et snev av dårlig samvittighet, men ikke skam. Dere skal ikke føle at vi som ytrer oss i det offentlige ordskiftet som politikere, ønsker å påføre dere skam. Selv om jeg ikke skal underslå at det finnes dem som ønsker at dere skal føle skam.

Skam er ofte en følelse av å ha gjort noe moralsk forkastelig. Hva som er god og hva som er dårlig moral, endrer seg kontinuerlig. Hva som er regnet som skamfullt, har endret seg tilsvarende. I min barndom medførte det for eksempel skam å ha skilte foreldre, i dag er det ingen som hever et øyenbryn. Jeg tør ikke tenke på hvor skamfullt det hadde vært i 1965 å ha to mødre, mens det i dag er akseptert av de fleste. Slik ser vi at hva vi skjemmes over, har endret seg kraftig bare i min levetid.

Nå lanseres skam som et virkemiddel for interesseorganisasjoner og i mange folks oppfatning, også politiske partier. Selv stiller jeg til valg for et parti som ofte blir beskyldt for å påføre andre skam.

Jeg kan ikke huske sist jeg følte skam. Selv ikke da jeg kjørte fossilbil til listetoppsamling for MDG på Fornebu, skjemtes jeg. Ingen gjorde heller forsøk på å påføre meg skam, verken for bilkjøringen eller for at jeg skrøt av baconet ved hotellfrokosten.


Kommuner får ikke vetorett mot vindmøller

Stortingsflertallet vil ikke gi kommunene rett til å sette ned foten for vindmølleanlegg, slik MDG og Senterpartiet ønsker.

 

Nå er det fly- og kjøttskam som er i vinden. Særlig flyskam har blitt et begrep som vi villig har importert fra Sverige. La meg understreke at det er helt ok å ha litt dårlig samvittighet, men å skamme deg trenger du ikke å gjøre. Selv har jeg noen ganger fortsatt litt dårlig samvittighet for da jeg for få år siden tok sju flyturer tur/retur, hvorav en til den vestlige siden av USA, fem andre i Europa og en jobbreise innenlands. Alle flyreisene i løpet av ett kalenderår, men jeg skammer meg ikke. Jeg opplever heller ikke at andre ønsker å påføre meg skam. Det vil si, noen politiske motstandere er raskt oppe med pekefingeren når jeg spiser kjøtt, klipper plen, kjører bil eller snakker om å reise med annet enn tog. Kanskje de har litt dårlig samvittighet og finner trøst i et fånyttes forsøk på å få meg til å skamme meg? Dem om det.

Jeg vet ikke helt om jeg kan kalle meg politiker. Hvis rekkefølgen på lista etter valget, er slik som den er foreslått, kommer jeg antagelig til å møte i kommunestyret som vara innimellom. Da er jeg politiker, lokalpolitiker for å være presis. Som politisk novise har jeg tenkt gjennom hva det innebærer å få den tilliten.

Som politiker er du med på å regulere folks hverdag i arbeid og fritid. Du fordeler knappe ressurser, drar inn og omfordeler kjøpekraft, lager regler innenfor lovverket, kan påvirke politikere på fylkes- og stortingsnivå til å fatte beslutninger og foreslå endringer i samfunnet som du mener er riktig. Du må være forberedt på at ikke alle er enige med deg.

Jeg skal overhodet ikke påføre noen skam, og det håper jeg andre som stiller til valg ikke har tenkt å bidra til heller.

Våre moralske rettesnorer er i endring og dersom vi politikere gjør en dårlig jobb, vil folk sitte igjen med skam. Skam overfor fremtidige generasjoner, skam overfor jorda, den eneste vi har. Vi må skape et samfunn der det å ta valg som ikke gir grunnlag for skam, er det selvfølgelige og at alle føler disse valgene som mer fordelaktige enn de skambelagte.


Sambruksgata må stenges nå!

Myke trafikanter blir ikke tatt hensyn til, skriver Ola Vollan i dette leserinnlegget. 



Trøndelag erklærer klimakrise

Trøndelag fylkeskommune erklærer at vi lever i en klimakrise. Fylkesordføreren advarer imidlertid mot å la krisen bli en moralsk konkurranse om å være best.