Kritiserer vindkraftforslag: - Vi ødelegger naturen som aldri før

Helga Gilberg fra Rennebu holder ikke tilbake i hennes innspill til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft.

Helga Gilberg (i rødt) er svært engasjert i vindkraftdebatten.  Foto: Siv Storløkken

Meninger

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lagt fram forslag til nasjonal plan for vindkraft på land. Min høringsuttalelse tar for seg både planforslaget fra NVE generelt og område 22 Sør-Trøndelag spesielt.

Jeg krever at forslaget til nasjonal plan trekkes tilbake i sin helhet og at alle påbegynte og planlagte vindkraftverk stanses. Et eventuelt nytt planforslag må bygge på nye utredninger om artsmangfold og arealbruk i tråd med rapporten fra Det internasjonale Naturpanelet, IPBES, Naturmangfoldsloven og råd fra Miljødirektoratet. Påbegynte og planlagte vindkraftverk må også vurderes på nytt ut fra tilsvarende nye utredninger.

Trues av utryddelse

Planter, dyr, fugler, insekter og fisker trues av utryddelse. De naturlige leveområdene forsvinner. Endret bruk av arealer er det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann. Norge er blant landene i Europa hvor naturmangfoldet er mest i faresonen. Vindkraftutbygginga som er i gang, står for en rasering av naturen vi aldri før har opplevd og som vil endre natur og landskap for evig tid.

Mennesket kan ikke eksistere uten naturen. Likevel ødelegger vi den som aldri før.

Disse to setningene innleder NINAs presentasjon av IPBES-rapporten på norsk. Rapporten forteller ikke bare om tilstanden for naturen på jorda vår. Den gir også politikerne råd om hvordan de kan endre og bedre forholdene. Rapporten levner ingen tvil om at endret bruk av naturområder er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold og økosystemer. Samtidig blir klimaet påvirket når arealbruken blir endret. Å legge store naturområder under grus og betong for vindkraftanlegg fortoner seg som ren galskap i dette perspektivet.

Ikke et demokrati verdig

Kunnskapen om vindkraft har vært liten – både blant politikere og folk flest. Det tok mange år før folk forsto hva som var på gang. Det gjorde de først da de store utbyggingene tok til – i fjor og i år. Da forsto de trusselen mot nærmiljøet og naturen. De hadde ikke fått noen kjennskap til at det ville komme milevis med breie veier, med store skjæringer og høye fyllinger. Folk var ikke blitt informert om at hvert turbintårn trenger et område tilsvarende en halv fotballbane for fundament av betong og stål. Vanlige folk hadde ikke kjennskap til at turbintårnene ville bli høyere enn 150 meter. At robotbladene ville drepe mengder av fugl og insekt. Alt dette visste NVE, OED, investorene og kraftselskapene.

Mangelen på informasjon og inkludering av folk lokalt er ikke et demokrati verdig. Følelsen av ikke å bli hørt eller tatt hensyn til svekker demokratiet. Protestene som følger vindindustriens rasering vokser. Vindkraftprosjektene er ødeleggende i seg selv, men er samtidig en del av ei utvikling vi ikke ønsker. Det som skjer, er i alle fall ikke i tråd med råd IPBES gir politikerne:

«Å endre og redusere forbruket er sentralt for bærekraft og sosial rettferdighet. Vi trenger en holdningsendring i synet på hva som er et godt liv. Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må fjernes. ...... Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes. At de får delta i beslutningsprosesser som påvirker miljøet de lever i forbedrer ofte livskvaliteten deres, samtidig som at det bidrar til økt bevaring og restaurering av naturen.» (NINAs oppsummering av Naturpanelet IBES rapport, s. 4)

Kraftbehov og kraftutbygging

Gjennom hele etterkrigstida og fram mot tusenårsskiftet har norsk vannkraft vært et felles gode for befolkningen. Lys og varme har vært ett av velferdsgodene i Norge. Elektrisiteten har lagt grunnlag for industri, næringsliv og arbeidsplasser.

Med vedtak etter vedtak og lovendringer har våre folkevalgte gjennom de senere årene endret energipolitikken. Den tjener ikke lenger innbyggerne i landet. Den legger Norge åpent for EØS/EU-direktiv og sterke utenlandske kapitalkrefter. Under dekke av «det grønne skiftet» har befolkningen fra sør til nord blitt overfalt av massive vindkraftplaner de færreste kjente til. Det er utenlandske og norske investeringsselskap som tjener på utbyggingene. Ikke lokalsamfunnene som får umistelig natur rasert. I tillegg er det vi vanlige strømkunder som tvinges til å subsidiere både vindkraft og overføringskabler til utlandet. 

Norge trenger ikke vindkraft. Vi produserer her i landet omtrent 145 TWh hvert år og forbruker omtrent 135 TWh. Det gir et overskudd på ca. 10 TWh som eksporteres til Europa. Om vi i framtida skulle trenge mer kraft, vil vi med modernisering og effektivisering av eksisterende vannkraftverk hente ut mer enn planlagt vindkraftutbygging vil gi.

Vi trenger ikke vindkraft, men målet er å bygge ned norsk natur for å eksportere vind- og vannkraft til Europa. Norge skal bli «Europas grønne batteri». Hvis det bygges 200 vindkraftverk vil det gi ca 50 TWh. Europa bruker omtrent 3.500 TWh, mesteparten fra kull og olje. Det norske bidraget er det nærmeste null i klimaeffekt som det er mulig å komme. Det foreligger heller ingen dokumentasjon på at vindkraftutbygging i Norge reduserer det samlede CO2-utslippet i Europa. 

Forslaget til nasjonal ramme for vindkraft

De gigantiske naturinngrepene som planlegges fra sør til nord omfatter 13 områder med et samlet areal på 29.000 kvm. I tillegg kommer 36 utbygde områder, 12 under bygging, ytterligere 85 konsesjoner er gitt, mens 21 er under behandling. Av det som er kjent om de ulike konsesjonene, bygger de alle på utdaterte eller overflatiske registeringer av naturtyper, dyre- og fugleliv. NVEs saksbehandling har også vært katastrofalt dårlig når det gjelder å ta hensyn til viktige naturverdier. Miljøfaglige instanser i Miljødirektoratet og hos Fylkesmenn settes til side. NVE og OED kan uten konsekvenser ignorere alle andre forvaltningsinstanser. Dette er bakgrunnen for kravet om at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft må trekkes.

Som trønder og innbygger av Rennebu kommune, slutter jeg meg videre til denne uttalelsen fra Nei til vindindustri i Rennebu (se link under):


«Vindkraft er en trussel mot biomangfoldet»

Her kan du lese vindkraftinnspillet til «Nei til vindindustri i Rennebu».