«Stor honnør til bidragsyterne og ikke minst sjefen sjøl, Kjell Haugland»

Ole Halseth har skrevet dette leserinnlegget.

Kjell Haugland med et eksemplar av Bøgda Vår.   Foto: Anders Tøsse

Meninger

Skrevet av Ole Halseth

Interessant stoff i tidsskriftet også i år, stor honnør til bidragsyterne og ikke minst sjefen sjøl, Kjell Haugland.

Tore F. dokumenterer etableringen av ungdomslaga i grenseområdet Rennebu/Oppdal. Et flott tiltak, men en del malurt med all krangelen og uenigheten. Får håpe vi er ferdig med denslags, men er ikke helt sikker. En ser fortsatt noen små tegn ved en eventuell kommunesammenslåing.

Ola Svein S. skriver om kortreiste kjerringemne og der var det mange årsaker, både lykkelige og ulykkelige utganger. Isolerte samfunn med dårlig kommunikasjon og fattigdom var en årsak. Uønskede graviditeter var dessverre nok også en årsak.

Da jeg gikk for presten for 63 år siden sa Harald Romfo til konfirmantene «seksualdriften er menneskets sterkeste drift, sterkere enn ernæringsdriften». Dette var tydelig en advarsel til ungdommene, men uvanlig på den tiden. Det var tabu å snakke om dette, tilogmed i heimen med foreldrene.

Harald Romfo var en framsynt mann. Det var ingen seksualprevensjon og abort var nesten helt utenkelig. Arrangerte ekteskap var nok mer vanlig enn vi aner av grunner som uønskede svangerskap, religion, posisjoner i samfunnet og arvelige verdier ( eiendom, penger ).

På vår gard Halseth 300/1 som har hatt bosetting helt fra vikingtiden er det nedskrevet mye fra kirkebøkene og mange rettsoppgjør da det var et bruk i stadig handel.

Det berettes om flere unge jenter som fikk barn uten å være gift som resulterte i harde straffer, blant annet å stå i gapestokken på kirkebakken i all slags vær. Det ødela livene til mor, barn og hele familier.

Heldigvis går det framover på mange områder. Vi kan være glad for at nå kan en person fra vanlige arbeidsfolk bli banksjef, lærer, lensmann, noe som var nesten umulig for hundre år siden. Da var det et klassesamfunn og de med eiendommer, penger eller utdannelse bestemte det meste.

Så var det historiene om landhandelsbutikkene våre, som det ble mange av for hundre år siden, en bra og helt naturlig utvikling. Helt forferdelig og uaktsomt av politikerne våre som tillot at Stuggubua ble revet da den allerede var gitt som gave til museet.

Politikk på det mest negative, og det verste er at det ser ut som en enmannsavgjørelse. Museet er bygd opp av lokal befolkningen i glede over og ta vare på kulturen vår og føre den videre.

Et overgrep å nedgradere frivillighetsarbeiderne ved museet. Det er de som sitter med kunnskap om bygninger, all slags redskap, baking, slakting osv. Stuggubua var butikken til mange av mine nære slektninger. Småbruk, store barnekull, lite arbeid, fattigdom.

Når nøden var størst ble det gitt kredit uten sikkerhet. Det var ikke enkelt å være butikkeier når familiefaren kom for å handle like oppunder jul uten penger, for å skaffe helt nødvendig mat.

Noen andre slektninger, på farsiden hadde en gard de kunne leve av, men var for bedagelig til å greie det! De handlet på krita hos Hans Fjøsne og «spiste» med det opp garden smått om senn.

Fjøsne fikk til slutt skjøte på garden og ble på folkemunne beskyldt for å ha tilegnet seg eiendommen på uærlig vis! Det er ikke sant, han var hele tiden i en vanskelig situasjon og fortjente garden. Disse butikkene la ned en stor samfunnsinnsats, de var i realiteten en del av sosialvesenet i kommunen.




«Skiløype på veien, eller ikke...»

«Vi i Oppdal Høyre mener det er feil å bruke så mye av felleskapets penger på å ekspropriere veien til skiløype, på bekostning av de andre oppgavene som ligger til kommunen», mener Oppdal Høyre.