«Vi må målrette innsatsen for å utvikle opplevelsesnæringene»

Børge Dahle har skrevet et leserinnlegg om Oppdal som opplevelsesdestinasjon fram mot 2030.

Børge Dahle.   Foto: Katrine Silseth Naas

Meninger

Skrevet av Børge Dahle

Kunnskapsgrunnlag og scenarioprosjekt for Oppdal som opplevelsesdestinasjon mot 2030?

Torsdag 21. november ble det avholdt en Workshop i Oppdal i regi av Trøndelag Fylkeskommune. Temaet var som overskriften - bare bytt ut Oppdal med Trøndelag.

I invitasjonen heter det: «Bakgrunnen er at Trøndelag trenger et fornyet retningsgivende arbeid for å målrette innsatsen og gjøre gode veivalg for å utvikle opplevelsesnæringene framover. I denne sammenheng er opplevelsesnæring definert slik: ”Reiselivet og opplevelser knyttet til mat, natur, kultur/kulturarv og større arrangement”». Man ønsker å utvide reiselivsfokuset til et opplevelsesnæringsfokus.

Sett i sammenheng med pågående politiske diskusjoner om arealforvaltning og Oppdals framtid som reiselivsdestinasjon og prosesser for en revidering av Masterplanen for Oppdal, er det kanskje viktig å se på kunnskapsgrunnlaget for dette i Oppdal.

I forbindelse med utarbeidelse av Oppdal kommunes miljø- og naturressursprogram våren 89 ble det med bakgrunn i en omfattende spørreundersøkelse levert en uttalelse fra Oppdal videregående skole.

Undersøkelsen så på lokalbefolkningens bruk av naturområder og omfang av utøvd friluftsliv. Hvilke naturområder var de mest attraktive både sommer og vinter.

Over 90 prosent av lokalbefolkningen var enige i at videre reiselivsutvikling måtte ta særskilt hensyn til lokal kultur og naturvern. Det store flertallet går inn for at regler og bestemmelser skal håndheves strengere for å sikre vern av natur- og kulturlandskap.

En helhetlig gjennomgang av undersøkelsen burde være av interesse. Det er riktignok 30 år tilbake, men kanskje enda mer relevant. Er holdninger og forståelse i lokalbefolkningen i 1989 endret? I tilfelle i hvilken retning? I hvilken grad har lokalbefolkningens anbefalinger blitt vurdert og fulgt opp?

Engasjementet i lokalbefolkningen i Oppdal for å utvikle en bærekraftig samfunns- og reiselivsutvikling var en av grunnene til at en nasjonal konferanse om reiseliv  ble lagt til Oppdal i 1990. Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd var medarrangør og en innhentet forelesere med sterk bakgrunn innen samfunns- og reiselivsutvikling. PÅ konferansen ble det bl.a. lagt fram ” Ti grunnsetninger for en reiselivsutvikling i harmoni med menneske og natur; Tourism with insight and understanding, Berlin 1989”. Et kort sammendrag:

Lokalsamfunnet trenger reiselivet for økonomien vår. Reiselivet er også en fare for vår kultur og natur. Uavhengige beslutningsprosesser og medvirkning av lokalbefolkningen. Stanse en videre utvikling dersom den fører til uakseptable påkjenninger for befolkning og natur. Begrenser utvikling til det som er ønskelig, ikke til alt det som er gjennomførbart. En aktiv planleggings- og arealbrukspolitikk. Ta vare på natur og landskap på en virkningsfull måte. Motstå faren for ensidig næringsutvikling. Vi tar vare på og fremmer vår arkitektur, vårt håndverk, vår kunst, vårt språk, våre skikker og vår mat.

Kunnskapsgrunnlaget og holdninger i lokalbefolkningen var tilgjengelig og etablert for 30 år siden. Lokalbefolkningen hadde forståelse for at Oppdals fortrinn var å ta vare på og tilrettelegge for gode opplevelser basert på natur og lokal kultur.

Men å skape, det vil si å foredle natur- og kulturopplevelser til et opplevelsesprodukt har vist seg å være krevende både av økonomiske forhold og at man er avhengig av utholdende og kompetente gründere. Det er derfor ikke lett å skape attraksjoner som er økonomisk drivverdig over tid.

Konkurransen i reiselivsnæringa mellom regioner om å være en attraktiv opplevelsesdestinasjon er stor. Vinnerne vil nok være de som har unike naturgitte natur- og kulturkvaliteter og som er i stand til forvalte dem på en innsiktsfull måte.


«En tragisk og kunnskapløs politisk styring?»

- Min første tur til Gjevilvassdalen var i 1959 og siden har jeg vært der hvert år, skriver Børge Dahle i dette leserinnlegget.



«Kan vi stole på Høyre?»

Gjevilvassdalen er på mange måter «naturens og kulturens signalbygg». At Høyre som parti går inn for å fjerne dette «signalbygget» er helt uforståelig.