Hva er det som får frem det verste i folk?

Les Marianne Dolpens sterke leserinnlegg her.

Marianne Dolpen.  Foto: Mariann Tvete

Meninger

I jula virket det som om hele Norge fikk seg en vekker, når Ari Behn valgte å ta sitt eget liv. Medier og folk flest har vært etter ham i mange år, og lite av det han har gjort, har fått skryt. Mange følte nok på en litt vond følelse, når han gikk bort, for hvem kan med hånden på hjertet si, at de aldri sa noe negativt om ham? At de aldri bar stein til børa hans?

Nå skal ikke jeg skrive mer om Ari Behn, men om hvordan folk behandler hverandre i Oppdal. Grunneierne som vil ha brøyting av Gjevilvassveien, er Oppdals svar på Ari Behn. De er fritt vilt. Det er ofte velutdannede og godt voksne mennesker, som går fullstendig amok på Facebook og i lokalavisene, og mediene bidrar i aller høyeste grad de også. Det er ikke måte på hvor fæle disse få grunneierne er, som mener noe annet enn dem selv. At de har vunnet frem i flere rettsinstanser teller visst ingenting.

Hvorfor er det greit at voksne mennesker trakasserer og mobber andre i full offentlighet, når vi forsøker alt vi kan, å lære den oppvoksende slekt at de skal vise respekt og være snille med hverandre? Hva er det som får folk til å gjøre slikt? Tenker man ikke på menneskene man angriper i det hele tatt? At de har følelser akkurat som deg og meg, og at de har en grense for hvor mye de kan tåle?


Nå er det på tide å roe ned løypekonflikten

Det er på grensen til pinlig at dette fortsetter år etter år, og det er særdeles dårlig reklame for Oppdal.

 

Det er på tide med en tenkepause, for å roe gemyttene. Tenke igjennom hvordan man ytrer seg, før man trykker på send, og alle kan se det du skriver. Det er ikke nødvendig å kringkaste alt man føler og tenker i et rasende øyeblikk, men det ser ut til å være et stort samfunnsproblem. Man har visst rett til å vrenge ut av seg både edder og galle, uten tanke for at det kan skade andre.

Uthenging av enkeltpersoner hører ikke hjemme i offentligheten, uansett hvor uenig man er med dem.

Folk blir fremstilt som griske, når de vil leie ut sætrene sine og ønsker bilvei dit. Men hvem er det som har tjent pengene i Gjevilvassdalen? Er ikke det grunneierne lengre fremme i dalen, mens de lengre inne ikke får lov til det? Noen har tjent mange millioner på tomtesalg, mens andre må stille eiendommene sine til disposisjon som friareal for allmennheten helt gratis. Hvem er griskest da? Hvorfor kan man ikke unne folk leieinntekt, når man selv har tjent millioner?

Brøyting av veier er temmelig vanlig rundt omkring i landet. Mer uvanlig er det derimot med skiløype på veien. De aller fleste hytteeiere ønsker enkel adkomst til hytta si. Da øker som regel bruken og prisen. Man slipper å leie snøscooter eller gå på ski noen kilometre, og hytta er enkelt tilgjengelig året rundt. Det hadde i alle fall blitt bråk i Innerdalen her på Innset, om veien hadde fått snødd igjen. Den var neppe bygd som vintervei den heller, og som på grusveier flest, blir det suppe i påska, men slik er jo de kommunale veiene også.

Argumenter som ofte brukes, er at dalen og stillheten ødelegges med brøyting. Men om vinteren pakkes alle lyder inn i vatt, som det heter i sangen, i motsetning til sommerstid, når vannscootere og båtmotorer hissig bryter stillheten. Hvorfor skal vinteren være musestille, mens det om sommeren skal være fritt frem for motorstøy?

Eksosfri stillhet var det en som ønsket seg, og da regner jeg med han bærer alt av bagasje i ryggsekken og ikke leier seg skyss med bensindrevet snøscooter. Og i alle fall ikke bruker noe motorisert på vannet om sommeren.

Gjevilvassdalen kan aldri mer bli noen stille og uberørt plett på jord. Til det er det for mange hytter og for mye folk der. Ønsker man seg virkelig stillhet, søker man seg til mer øde strøk enn tettbebygde hytteområder.

Normalt sett, så trenger man ikke grusvei for å lage skiløyper. De fleste klarer å ha begge deler, uten full krig i årevis. Hadde skiløypa og dermed veien, vært ei smal berghylle i en steil fjellvegg, så hadde jeg hatt stor forståelse for frustrasjonen og krigen, men i Oppdal er det svært mye utmark, og det er god plass i Gjevilvassdalen også.

De som sørger for oppkjøring av alternativ løype bør få all mulig støtte, for de prøver å gjøre noe konstruktivt for fellesskapet, i motsetning til de fleste andre. Et prisverdig tiltak i all galskapen. De gjør det eneste rette for å dempe konflikten, og bidrar forhåpentligvis til å løse den. Skiløype på vei er neppe fremtiden, når flere rettsinstanser har gitt grønt lys for brøyting.

Uansett så bør alle være mest opptatt av at det blir ei skiløype i dalen, og ikke at den nødvendigvis må legges på veien. Litt bør man kunne ofre for sjelefreden, bygda man er glad i, og ikke minst menneskene rundt seg. Sånn som saken har utviklet seg, så er jeg nesten glad for at vi ikke fikk noen flytting av kommunegrensa. Oppdal som en gang var ei staselig bygd, med god dugnadsånd og mange flinke folk, er nå bare en skygge av seg selv, og det er trist å se.



Dialog, konstruktiv tenkning og samarbeid er nødvendig fremover, og da bør energien heller brukes på det, enn å skrive hatske innlegg i aviser og sosiale medier. Terje Storli har fått kjørt seg, etter at han trakk tillatelsen til å kjøre opp skispor over hans eiendommer, men nå har dialog løst den floken. Nå trengs det dialog for å få til en løypetrase fra Osen og helt fram til Gjevilvasshytta også, og da må folk finne fram godviljen. All energien og pengene som brukes på denne saken, kunne vært brukt på langt mer samfunnsnyttige ting til beste for alle sammen. Tenk hvor mye positivt som kunne vært skapt, og tenk hvor trivelig det kunne vært.

Jeg vil ønske alle oppdalinger lykke til med å løse konflikten, og så vil jeg minne om at normal folkeskikk og nestekjærlighet fortsatt ikke har gått ut på dato.

Marianne Dolpen


- For reiselivet i Oppdal er det veldig trist at Skienern er avlyst

Det sier daglig leder Steinar Furnes i Visit Oppdal til Opdalingen.



- Det handler om å skape et best mulig tilbud under rammene som finnes

Grunneier Ivar Vognild akter, sammen med Nils Petter Hårstad og Jan Otto Hoel, å vedlikeholde skiløypa langs den alternative traseen gjennom resten av vinteren.