Høyreregjeringens kommersialiseringsiver gir dårlige resultater og større forskjeller!

Den norske velferdsstaten er gjenstand for beundring verden over. Hvorfor vil høyreregjeringen bygge den ned?

  Foto: Arbeiderpartiet

Meninger

Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten og fritt brukervalg i eldreomsorgen er noen av «kommersialiseringsvidunderne» den borgerlige regjeringen løfter frem – finansiert av fellesskapet. Kan resultatene, eller rettere sagt mangelen på dem, rettferdiggjøre at de samtidig nedprioriterer våre felles, offentlige helsetjenester?

Vårt naboland Sverige har gått i kommersialiseringsfellen. Hva har det ført til? Økende sosiale og geografiske forskjeller, dårligere arbeidsvilkår for ansatte, fragmenterte tjenester og sviktende samhandling. Det har ikke ført til lavere kostnader eller bedre kvalitet – ei heller økt valgfrihet for de som trenger det mest.  Norge må ikke gå i den samme fellen!

Det er på tide å slå i hjel mytene om konkurranseutsetting og ta tilbake stoltheten over vår verdensledende nordiske velferdsmodell.

Valgfrihet

Ideen om at flere private tilbyderes innpass i helse- og omsorgstjenester vil øke valgfrihet, handler i realiteten om en liten del av befolkningen, ikke flertallet av oss. De som har mest ressurser og kunnskap får valgmuligheter, mens de som virkelig trenger helsetjenesten, bare får et munnhell. Kommersielle brukervalg fungerer dårligst for de som trenger det mest.

Kvalitet og effektivitet

Dagens regjering hevder igjen og igjen at kommersialisering øker effektiviteten og kvaliteten på tjenestene. Skandinavisk forskning har de senere årene påvist det motsatte: Å slippe kommersielle aktører inn i velferden har ikke gitt bedre kvalitet, selv om det er det som blir lovet.

Kommersialisering av helse- og omsorgstjenestene øker heller ikke effektiviteten, tvert om. Kontrollsystemene, som skal sørge for at offentlige skattepenger blir brukt på en forsvarlig måte, blir et direkte hinder for effektivitet. Det er ironisk at den borgerlige regjeringen vil iverksette et system som i realiteten er et stivbent og byråkratisk kontrollregime.

Arbeidsvilkår i helse- og omsorgssektoren

Siden velferdstjenester hovedsakelig dreier seg om mennesker som jobber med mennesker, er de største utgiftene personalkostnader. Erfaringer viser at lønns, pensjons- og arbeidsvilkår presses nedover når tjenesten privatiseres. Lav bemanning og mangel på fagfolk gir høyere overskudd, men dårligere kvalitet og dårligere arbeidsliv.

Private helseforsikringer

Markedet for private helseforsikringer har også i Norge økt kraftig. Hvis flere og flere ressurssterke innbyggere forlater vår offentlige tjeneste svekkes den for de som blir igjen. En todelt helsetjeneste blir en realitet. Mange mener at vi er der allerede. Det kan ikke et likhetssamfunn som Norge akseptere.

Den nordiske velferdsstaten er en gullstandard vi må forsvare og styrke. Den har i lang tid blitt brukt som foregangsmodell internasjonalt fordi den holder høy kvalitet og favner alle – fattig som rik. Den er verdt å stå opp om morran og kjempe for.