Slik det er nå vil jeg ikke akkurat anbefale noen å søke jobb i Rennebu kommune

Hva er det som skjer i Rennebu?, spør Tore Aasheim i dette leserinnlegget.

Tore Aasheim.  Foto: Arkivfoto

Meninger

Skrevet av Tore Aasheim, fortsatt arbeidssøker

Aller først, gratulerer til varaordfører Marit Bjerkås som har fått ny jobb som nærings- og kulturkoordinator i Rennebu. Det blir spennende å se hvordan den engasjerte ordføreren holder seg innenfor 100 prosenten som alle kommunale ansatte i Rennebu må forholde seg til. Spennende blir det også å se hvordan hun klarer å sjonglere habiliteten omkring den særdeles viktige kommunale jobben, samtidig som hun skal utføre jobben som Arbeiderpartiets varaordfører – til og med noen ganger som fungerende ordfører, i tillegg til å være aktiv og engasjert medlem av Trøndelag fylkesting.


Må Bjerkås holde seg unna kultur- og næringssaker?

Må unngå rolleblanding mellom kommunejobben og rollen som politiker.



Varaordføreren er Rennebus nye kultur- og næringskoordinator

Varaordfører Marit Bjerkås er tilbudt stillingen og har takket ja.

 

Jeg var en av dem som søkte på jobben, men leder- og omstillingskompetanse fra to av landets største medieselskap, det at jeg har vært teatersjef i Oslo, løftet en lokal bedrift fra 1,2 millioner i underskudd til et lite overskudd på fem år, at jeg har prosjektert og skapt arbeidsplasser med de erfaringene jeg på godt og vondt gjorde meg underveis, var altså ikke en gang nok til å bli innkalt på intervju blant de ti som søkte jobben.

I tillegg til at jeg har rimelig bra yrkeserfaring fra både næring og kultur, så ble jeg av Oppdal kommunestyre enstemmig valgt til leder for hovedutvalget for kultur, miljø og tekniske saker. Jeg sitter også i Kirkelig fellesråd, jeg er kommunens representant i Ungdomsrådet og jeg er styremedlem og kasserer i Trøndelag SV. Men jeg er altså ikke medlem av Arbeiderpartiet. For orden skyld, før jeg søkte jobben ringte jeg til Rennebu kommune og forhørte meg om det var ok at jeg som politiker søkte på jobben. Det var i orden fikk jeg til svar, jeg var jo ikke politiker i Rennebu, men i nabokommunen.

Jeg er særdeles spent på innsyn i utvelgelsesprosessen slik man har som rett til i offentlige tilsetninger. Jeg kommer spesielt til å se på hva slags kompetanse, bakgrunn og erfaring som ble lagt til grunn når jeg – i beste fall – kom på en slags 6. plass på søkerlista. Ja, for fem av søkerne ble altså innkalt til intervju, jeg kom til kort også her. Jeg tenker at det virkelig må ha vært skikkelig med kompetanse og erfaring på søkerlista til denne jobben, og det er jo bra.


- Hvor mange bedrifter har den nye næringskoordinatoren startet?

Odd Nyberg er kritisk til ansettelsen av Marit Bjerkås som kultur- og næringskoordinator i Rennebu kommune.

 

Det jeg kanskje synes er kritikkverdig er at det var de kommuneansatte Per Ivar Wold og Lill Hemmingsen Bøe som både utlyste jobben, innkalte og foretok intervjuene. Da jeg ble folkevalgt i Oppdal kommune i fjor høst var vi nemlig på kurs, og der lærte vi at kommunestyret er øverste myndighet i en kommune. Rådmann/kommunedirektør er riktignok øverste sjef administrativt, men får han eller hun en direkte ordre fra kommunestyret, så er det bare å gjøre som man får beskjed om. Og i tillegg er det jo kommunestyret som setter rammer for budsjett, ekstra bevilgninger, stillingshjemler og den slags. Her sitter varaordføreren fra Arbeiderpartiet som høyre hånd til kommunens øverste leder. Så, da de to kommuneansatte intervjuet varaordfører Bjerkås til jobben, så intervjuet de egentlig sin overordnede.

Da jeg selv satt som bydelsutvalgsleder i bydel Grünerløkka i Oslo, og en kort stund hadde behov for hjelp fra NAV, måtte jeg bruke et såkalt «sette-kontor», i en helt annen bydel, fordi jeg egentlig var de NAV-ansattes øverste sjef som bydelenes øverste politiske leder. Men slikt tar man altså ikke hensyn til i Rennebu.

Jeg er for tiden på jakt etter jobb, og har søkt et par andre offentlige institusjoner. Her har det vært adskillig flere søkere, på én jobb var det over 70 om beinet. Men pussig nok hadde de ansvarlige her tid til å informere om prosess, når det ble innkalt til intervju, og til sist hvem som fikk jobben. Hos Rennebu måtte jeg selv sende en SMS med spørsmål om hvor jeg sto i prosessen. Jeg fikk svar på SMS at jeg ikke ville bli innkalt til intervju, og så var altså lokalavisa som ble kilden for å finne ut hvem som fikk jobben til slutt.

I en arbeidssøkersituasjon er man i en sårbar situasjon. Jeg har stått i stormen før – noe som jeg ellers også mente var en fordel i den aktuelle jobben – så jeg ligger altså ikke i fosterstilling på sofaen og sutter på tommelen. Men, selv jeg begynner jo å lure på hva som har foregått. Hvorfor blir man behandlet på en slik måte? Er det fordi jeg tidligere har vært en kritisk lokalavisredaktør? Er det fordi jeg er SV-politiker? Er jeg for gammel? For homo? Er det et problem at jeg er mann? Er det fordi jeg har kompetanse? Er det fordi jeg er en person som har forfektet åpenhet og gjennomsiktighet både i jobb og politisk? Eller er det fordi jeg ikke er fra Rennebu?


Mannsdominerte arenaer i offentlig sektor

Børge Dahle svarer på Odd Nybergs kritiske leserinnlegg etter ansettelsen av Marit Bjerkås.

 

For da kan jo ordfører Øie bare glemme å stå frem i lokalavisa neste gang det utlyses stillinger i Rennebu og stolt annonsere at Rennebu er en attraktiv kommune å søke jobb i. Slik det er nå vil jeg ikke akkurat anbefale noen å søke jobb i kommunen. 

En slik saksgang er - dessverre - ett av de mest tungtveiende argumentene for at småkommuner som Rennebu bør slås sammen med andre for å få skape større, robuste og kompetente fagmiljø. Det er faktisk litt trist at denne saken får en SV-politiker til å snakke Erna-språk.

Til slutt – hvorfor skriver jeg dette leserinnlegget? Fordi jeg kan. Ikke fordi jeg vil ha jobben. Det toget er gått. Fordi ryggmargrefleksen min som er påkoblet rettferdighetssansen sier at her må alle kortene på bordet. Fordi jeg tror på åpenhet. Jeg er ikke avhengig av Rennebu, men Rennebu er avhengig av påfyll utenfra. Noe denne saken sterkt understreker.

Jeg koster på meg en kulturell referanse på slutten, jeg lener meg på salige Shakespeare; «noe er råttent i Rennebu».

Takk for oppmerksomheten.