Hyttenæringen har mye større betydning enn vi tror

Påstanden om at byggenæringen er «skremt» får stå for sin egen regning, men at «alliansens» politikk skaper bekymring i byggenæringen er det ingen tvil om.

Tor Snøve (Ap).  Foto: Jan Are Melgård

Meninger

Skrevet av Tor Snøve, Oppdal Arbeiderparti

I en varm hyttedebatt er det viktig å tenke seg godt om, prøve å lese vårt samfunn å se på hvilke ringvirkninger de forskjellige næringene i Oppdal har for hverandre.

Oppdal Senterparti vil nå «sette en fot ned i jorda» for denne næringen. Det hadde kanskje vært mer nyttig for Senterpartiet å «stikke fingeren i jorda» for å finne ut hva som er viktig for Oppdal og Oppdals innbyggere. Vi kan gjerne prøve å se for oss hva Oppdal hadde vært uten den utviklingen vi har hatt i hyttenæringen de siste 30 år. Hva hadde vårt næringsliv vært satt sammen av? Hvilken utvikling hadde handelsnæringen hatt? Hvor stor sentrums utvikling hadde vi hatt? Det vi nå ser resultat av er en villet utvikling både fra det politiske miljø, grunneierside og næringsliv.

Oppdal Arbeiderparti har alltid forholdt seg til kommuneplanens arealdel, og har en klar intensjon om å fortsette med det. Vi ser nå at flertallet i det politiske miljøet (alliansen) bruker sin posisjon til å skape usikkerhet for grunneiere som ønsker å legge ut hyttetomter.

I siste kommuneplanrullering valgte vi å ta ut store områder for fritidsbebyggelse tilbake til natur og landbruk. Vi valgte da isteden  å se på muligheten for fortetting i de områdene som allerede lå inne i kommuneplanens arealdel. Nå prioriterer det politiske flertall å ta ut tomter fra reguleringsplaner som ligger inne i gjeldende kommuneplan. Hvis vi ikke gir forutsigbarheten via kommuneplanen for grunneiere som ønsker å regulere hyttetomter, vil kostnaden med å regulere bli en økonomisk risiko. Har «alliansen» tenkt over hvilke signaler dette gir både til næringsliv og hyttebyggere?

I tillegg til dette ser vi nå en trend om at hyttekunden ønsker å kjøpe ferdig hytte for å slippe byggeprosess og administrering. Det gjør prosessen med å selge en hyttetomt enda mer risikabel. Vil vi risikere at Oppdal blir mindre attraktiv i konkurransen om hytteturisten? Det er ikke slik at Oppdal har monopol på hytteturister. Tvert imot er det slik at fler og fler kommuner peker på hytteturisme som satsings område.

Det er framsatt en påstand om at vi har ca. 1400 byggeklare/salgbare fritidstomter i Oppdal. Det er derimot stor forskjell på regulerte og salgbare tomter. ONF opprettet i 2015 prosjektet Hyttetomta Oppdal og Rennebu. Det første prosjektleder Joar Grønset gjorde var å kartlegge hvor mange salgbare hyttetomter som fantes i Oppdal. Svaret var 6-700, altså ca. halvparten av det som er påstått. Med salgbar tomt menes tomt hvor man kan starte utbygging. Det er ikke noe større antall hyttetomter lagt ut for offentlig salg i Oppdal enn i sammenlignbare kommuner.

En verdiskapnings- og ringvirkningsrapport av reiselivet i Oppdal gjennomført av Menon Economics blir i disse dager offentlig gjort og gir en oversikt av betydningen av reiselivet for Oppdal. Rapporten viser at tilreisende sitt forbruk i 2018 la grunnlag for en verdiskapning på drøyt 175 millioner kroner i det reiselivsrettede næringslivet i Oppdal. Inkluderer vi verdiskapningen innen bygg- og anleggs bransjen som utbygging og vedlikehold av hytter legger grunnlag for, øker beløpet til 275 millioner. Ut ifra denne omsetningen beregner rapporten at forbruket legger grunnlag for 660 arbeidsplasser i kommunen. Skifernæringen i Oppdal sysselsetter ca. 100 arbeidsplasser i produksjon, og gir kanskje like mange arbeidsplasser i andrehånds kjeden. Dette er min arbeidsplass, og kanskje din arbeidsplass. Det er vårt levebrød og vår hverdag. Alt henger sammen.

Påstanden om at byggenæringen er «skremt» får stå for sin egen regning, men at «alliansens» politikk skaper bekymring i byggenæringen er det ingen tvil om. Bekymringen ligger i at det sees for lett på sammenhengen mellom tilbud/etterspørsel og næring/arbeidsplasser og at dette gir for dårlig forutsigbarhet. Hyttenæring har vært og vil være en drivkraft for Oppdal. Vi kunne ikke ha nådd 7000 innbyggere uten denne næringa. Jeg savner helt klart at de som vil bremse denne utviklingen ikke har noen alternativer å peke på. For å opprettholde veksten i næringslivet, hvor går vegen? Det er ikke bare å bygge, bygge, bygge. Vi må legge forholdene til rette for det.