Bekymret for ny trasé for ny E6

Forventer at Nye Veier, først som sist, går tilbake til den opprinnelige planen om å utbedre dagens E6.
Meninger

Skrevet av Svein Einar Stuen

Jeg er født og oppvokst på Pålsplassen på Innset, en gård som ligger på platået mellom nåværende E6 og riksvei 3. Vi er mange med tilknytning til området som både er bekymret og forundret over forslaget til ny trasé for E6 som Nye Veier nå har presentert. Blant annet grunneierne i Ytre Seierdal Utmarkslag.

Som det går fram av bildet innebærer dette at det skal legges en helt ny trase over dette platået, med Granholtet som det sentrale området.

Vi er bekymret fordi foreslåtte trase vil gå gjennom områder som med unntak av en smal kanal for jernbanen, fremstår som mindre berørt av større tekniske inngrep. Selv om området også er preget av tidligere flatehogst, er det også her områder, korridorer og lommer av mer kontinuitetsprega skog som har et større naturmangfold og fungerer som biotop for bl.a. skogsfugl. Området er svært viktige leveområder for storvilt, og dermed også viktige som lokalt jaktområde, som lokalt har stor verdi som nærturområde og der en slik veitrase i betydelig grad vil forringe livskvaliteten tilknyttet private eiendommer i området, og dermed også verdien av disse.

Vi er forundret av følgende grunner:

  • Dagens trase mellom Nedgård og Ulsberg er åpenbart ortere enn det foreslåtte alternativet. Selv om det her opprettholdes ei lavere fartsgrense, vil det være svært lite å tjene tidsmessig på foreslåtte omlegging.
  • Det argumenteres med at stigningen fra Kløftbrua og opp til lsberg er til hinder for tungtransporten, og også fører til utslipp av klimagasser.
  • Hva vil i tilfelle oppgraving av en korridor for en motorvei over Granholtet medføre av klimagassutslipp, både i anleggsfasen, og som følge av den omdanningen som over tid vil skje av alle jord og myrmassene som blir veltet opp?
  • Det går jernbane parallelt med E6. Hvorfor skal vi da bygge veier for å tilfredsstille behovet for en tungtransport som kan foregå helt uten utslipp av klimagasser sør for Trondheim?
  • Hvordan kan et slikt forslag til naturinngrep i det hele fremmes når vi lever i en verden som i stadig økende grad preges av utslipp av klimagasser? Som følge av dette har Norge nå forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 50 - 55 prosent innen 2030.
  • Tap av naturmangfold? Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet på jorda. «Living Planet Report 2020» slår fast at vi står midt i en global naturkrise. Rapporten viser blant annet at 68 prosent av verdens dyrebestander er utryddet siden 1970, og at hovedårsaken til naturtapet de siste tiårene har vært arealendringer. Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år, et tap som også forsterkes av klimaendringene. Fragmentering av leveområder er også en medvirkende årsak, fordi dette bl.a. hindrer naturlige vandringer av dyr, fugler og insekter.

Erna Solberg og 63 andre statsledere har nylig undertegnet en avtale der de erkjenner at vi står midt i ei naturkrise, og har forpliktet seg til å samarbeide om å stanse og reversere tapet av naturmangfold. Det fremstår derfor som direkte tonedøvt om Nye Veier nå får anledning til å gå videre med omfattende planer til veier i områder som tidligere i liten grad er berørt av tyngre tekniske inngrep.

Vi forventer derfor at Nye Veier, først som sist, her går tilbake til den opprinnelige planen om å utbedre dagens E6 – trase mellom Nedgård og Ulsberg.

Til en mulig videre prosess

Som grunnlag for eventuell videre planlegging minner vi om at FN’s bærekraftsmål skal ligge til grunn for regional og lokal planlegging. Disse målsettingene omfatter både å stoppe klimaendringene (mål nr 13) og å bevare livet på land (mål nr 15). Ifølge naturmangfoldlovens kap. II gjelder følgende miljørettsprinsipper for offentlig forvaltning (jf. lovens § 7):

  • «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger m.v.» (§ 8).
  • «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. m.v.» (§ 9)
  • «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» (§ 10)
  • «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» (§ 12).

Som grunnlag for sin eventuelle videre behandling forventer vi følgelig at Rennebu kommune, som ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven, påser at det foreligger et planprogram for videre konsekvensutredninger som blant annet omfatter følgende forhold:

  • Konsekvensene for områdets verdi som leveområde for dyr og fugler, som følge av: direkte naturinngrep, fragmentering av biotoper og korridorer for trekk av bl.a. hjortedyr, økte forstyrrelser, både som følge av støy og visuell kontakt og som følge av økt menneskelig tilgang

Som grunnlag for dette bør det foreligge feltundersøkelser av gjenværende områder av kontinuitetspreget skog og en kartlegging av aktuelle trekk- og vandringskorridorer i området.

  • Utslipp av klimagasser, som følge av anleggsarbeidet, langsiktig omdanning og nedbryting av utgravde organiske masser og omdanning av myr- og våtmarksområder som følge av drenering.

Miljødirektoratet har utarbeidet et eget verktøy som brukes her. Dette verktøyet tar imidlertid ikke tilstrekkelig hensyn til myrdybde, noe som kan ha vesentlig betydning i og med at myr har spesielt stor betydning som karbonlager.

  • Utredning av aktuelle alternativer. Dette vil her først og fremst si at fordeler og ulemper ved dette forslaget må sees og veies i forhold til det opprinnelige forslaget, og konsekvensene for bl.a. naturmangfold og klima av i hovedsak å følge eksisterende trasé. I den grad det argumenteres med å fjerne motbakken fra Kløfta og opp til Ulsberg som viktig for tungtransporten, bør det i tillegg foreligge en utredning av mulighetene for å flytte godstransport over på tog, og en endring i utslipp av klimagasser som følge av dette.

Som grunnlag for dette viser vi her til § 19, 2. ledd, i forskrift om konsekvensutredninger, der følgende går fram: «Konsekvensutredningen skal også redegjøre for de alternativene til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagsstilleren har vurdert, og en utredning av relevante og realistiske alternativer. Valget skal begrunnes mot de ulike alternativene, og sammenligninger av virkningene for miljø og samfunn av de ulike alternativene skal fremgå».

Sett i forhold til naturmangfoldlovens krav om valg av bl.a. «slik lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» (jf. ovenfor), at nasjonale forventninger om at FN’s bærekraftsmål skal ligge til grunn for regional og kommunal planlegging, at Erna Solberg nylig har forpliktet oss til å bidra til å stanse og reversere tapet av natur, har vi tiltro til at Rennebu kommune vil avvise et forslag fra dere i Nye Veier om å starte et formelt planarbeid for en ny trase for ny E6 over Granholtet m.v.