Gjevilvassaken: «Hvorfor gjør dere dette?»

Tar vi et skritt tilbake og ser saken på avstand, så kan det faktisk se ut som vi som ønsker å redde Gjevilvassdalen og det fantastiske kulturlandskapet egentlig burde takke både de såkalte brøyterne, leiesoldaten deres og enkelte lokalpolitikere.
Meninger

Skrevet av kommunestyregruppa og styret i Oppdal SV

En «brøytetrøtt» sambygning nærmest sukket ut spørsmålet da jeg forklarte at Oppdal SV uten tvil ville gå inn for en anke til Høyesterett i den såkalte Gjevilvassaken.


Nå er dommen i løypestriden klar

13 grunneiere har nå fått fullt medhold i lagmannsretten.

 

Det er vel knapt et eneste argument, påstand eller mening som ikke er luftet i denne saken, men det mange ikke har fått med seg, er at underveis har selve Gjevilvassvegen blitt mindre og mindre viktig. Dette handler om mye mer enn en brøyta veistubb i en vakker dal, selv om det første offeret i denne prosessen kommer til å bli Gjevilvassdalen.

Slik vi i SV ser det handler det først og fremst om griskhet og eiersyke. Det handler også om en holdning der den som eier land og landskap har en nærmest gudbenådet rett til å skalte og valte med naturressursene våre. Problemet er at man på den ene siden ikke kan påstå at man utøver en av verdens viktigste yrker, samtidig som nærmest opptrer som føydalherrer.

Det handler også om politikk og ideologi. Før forrige lokalvalg var det mange politiske partier som var tydelige i sine valgløfter. Høyre, som er uenig med SV i denne saken, står på tørt land. De har vært tydelige i hva de mener hele tiden. For oss i SV er det vanskelig å forstå at næringslivspartiet Høyre vil påføre handelsstanden et tap på rundt 20 millioner i året, men det regnskapet må Høyre gjøre opp med sine velgere ved neste valg.

I Senterpartiets valgprogram står det ikke ett ord om Gjevilvassdalen. Var man redd for å vise hva man hadde i tankene?

Sp-ordføreren holdt et helt lite foredrag, en slags betenkning, på et kommunestyremøte for en tid tilbake. Han var alvorlig bekymret over kommunens selvråderett opp mot verneområder og nasjonalparker. Ingen utenfra som skulle fortelle Oppdal hva som var best og riktig å gjøre, det vet vi tydeligvis best selv – også i saker av nasjonal interesse.

Men hva er det vi ser i dag? Jo, Sp lar seg styre og lede av en innleid leiesoldat for en gjeng småkonger med jordeiendommer, penger og makt. Oppdal er midt oppe i en rettsak. Noen angriper demokratiske vedtak gjort av de folkevalgte, og da blir det etisk umusikalsk at motstanderens advokat prøver å påvirke folkevalgte via brev og avisoppslag. Er det så i tillegg folkevalgte som har sendt e-post, tekstmeldinger eller snakket med motparten, kan det ikke sees på som annet enn direkte illojalt mot kommunen og de demokratiske vedtak som er fattet.

SV forholder seg til ordføreren og ordførerens parti som lovte å respektere reguleringsplanen, og når vi nå har en motpart som ønsker å prøve denne i rettsapparatet så må kommunen stå løpet ut. Det er motparten som ved sin aggressive prosedyre tvinger kommunen og flere andre kommuner opp i et hjørne, og da har vi en plikt til å svare på tiltale.

Oppdal SV tok saken til Stortinget denne uken, og det var forfriskende å høre at en statsråd fra Høyre (!) både mente at dommen i lagmannsretten bygget på feil premisser og at det kanskje ikke var så lurt å brøyte en vei som hadde blitt brukt som skiløype i 40 år.

Hva er det disse skiløypas banemenn vinner? Jo, rett til å brøyte snø noen uker hver vinter. Og at et hundretalls andre grunneiere mister en ganske høy erstatning. De vinner ødelagt naboskap, fortsatt ufred i bygda og en ødelagt turistattraksjon som reiselivsbyda Oppdal kunne ha godt av å markedsføre i disse tider. Vegen er i utgangspunktet regulert på et slikt vis at noen stor næringstrafikk blir det ikke snakk om. Og er man interessert i næring og eiendom burde kan kanskje først ta vare på eiendom som i dag står til nedfalls innover dalen?

Kommunen grep jo inn fordi grunneierne ikke ble enige, og da må de forholde seg til at felleskapet tar ansvar og rydder opp. Vi kan ikke la et lite mindretall herje fritt i bygda bare fordi de har penger til en pågående advokat, en advokat som bruker klipp og lim i saks- og rettsdokumenter så en stakkars lokalpolitiker blir helt overveldet. Dessverre så kan det også se ut som om enkelte villig lar seg villede, og leser e-poster og saksframlegg som enkelte leser hellige skrifter – de tror bare det som passer deres egen agenda.

Tar vi et skritt tilbake, og prøver å se saken litt på avstand, så kan det faktisk se ut som vi som ønsker å redde Gjevilvassdalen og det fantastiske kulturlandskapet egentlig burde takke både de såkalte brøyterne, leiesoldaten deres og enkelte lokalpolitikere.

Når man nå eventuelt børster støvet av verneplaner for hele området, så vil nemlig dette forsøket på kynisk å overkjøre demokratiske prosesser og Senterpartiet unnfallenhet i saken være et fantastisk godt argument for at nasjonale myndigheter bør gå inn og styre prosessen. For verken kommunen eller grunneierne var i stand til å fikse det selv, ikke en gang via en redelig rettsprosess som fikk gå seg ferdig.

Kommunestyregruppa og styret i Oppdal SV