Oppdal historielag er klar med "Bøgda vår 2015", redigert og montert av Kjell Haugland, og stappfull av morsom og interessant lokalhistorie. Dette er 37. gangen at "Bøgda vår" kommer ut.
Her kan du lese om alt fra "Jernbanehastighet på veiene" til Halshogd for usedelighet", fra "Herregård i Oppdal" til "Kristoffer Kletthammer, en selvlært Petter Smart". Heftet er rik illustrert, blant annet kan du se det eldste fargefotografiet som man mener er tatt i Oppdal.
I "Bøgda vår 2015" finner du også historien "Det første fly på Djevlevand", ført i pennen av Asbjørn Liberg. Det er historien om et flybesøk og en tragisk hendelse i 1933.
Med tillatelse fra redaktør Haugland har Opdalingen gleden av å gjengi akkurat denne historien. God lesefornøyelse!
"Det første fly på Djevlevand"
Sommeren 2013 hørte jeg Arnt I. Bakk fortelle at det stod innrisset i en stokk på Bakksetra at «i dag landet det første fly på Djevlevand». Noe mer om hendelsen visste han ikke.
Dette pirret min nysgjerrighet, så jeg bestemte meg for å prøve å finne ut mer om denne landingen. Anmerkningen var datert 14. januar 1933, så flyet måtte ha vært utstyrt med ski. Flere spørsmål meldte seg med én gang: Var det tale om et sivilt eller et militært fly? Kom det fra flyplassen på Værnes eller kanskje fra Kjeller?
Etter noen mislykkede forsøk på å finne opplysninger om hendelsen satte jeg lokalhistorikeren Hans Olav Løkken i Stjørdal på saken. Han var tidligere flygeleder og hadde arbeidet i tårnet på flyplassen i Brønnøysund da jeg var ansatt ved lensmannskontoret der. Jeg brukte også Facebook for å få bitene på plass i puslespillet.
Da jeg la inn en melding på Facebook-siden «Det gamle foto», fikk jeg svar med en gang. Harald Bersås satt med utklipp om hendelsen fra Nidaros og Adresseavisen. Mye informasjon fikk jeg også etter en etterlysning på Norsk Flyhistorisk Facebook-gruppe.
Det var et militært fly av typen Tiger Moth som hadde landet på isen på Gjevilvatnet denne januardagen i 1933. Det tilhørte Hærens flyvåpen og var stasjonert på Kjeller. Flyet hadde åpen cockpit, så det må ha vært en sann prøvelse å være pilot vinters tid!
Den iskalde flyturen hadde en dramatisk bakgrunn: To studenter ved NTH, Nils Hertzberg og Kaare Paulsen, begge fra Oslo, var meldt savnet i austfjella i Oppdal, og lensmann Øivind Hoel hadde satt i gang en redningsaksjon. Flyet fra Kjeller var rekvirert for å bistå.
De to studentene hadde vært på vei til Trondheim med tog sammen med noen medstudenter, men gikk av på stasjonen på Hjerkinn. De ville fortsette videre på ski ned til Oppdal, over austfjella. Da resten av studentene, som sov da toget stoppet på Hjerkinn, kom til Trondheim, merket de at Nils Hertzberg og Kaare Paulsen manglet. Onsdag 11. januar ble de meldt savnet, og en redningsaksjon ble satt i gang.
To mann fra Oppdal, Johannes Røtvei og Gunnar Hevle, startet opp onsdag, dessuten «to drenger fra Høifjellshotellet og tre kjentfolk fra Furuhovd øverst i Folldal», som det står i reportasjen i avisen Nidaros. De hadde med seg det de trengte av mat og klær, og de gikk på ski. Snart kom 40 mann fra befalsskolen i Trondheim oppover med tog.
Bare det å sørge for forsyninger til disse underveis i søket må ha vært en prestasjon. Etter hvert kom flere hjelpere til, blant annet spor- og trekkhunder fra Østlandet. Studenter stilte opp og tok toget til Nestavoll hvor de lastet av og bega seg opp Vårstigen.
Mellom søkemannskapene og søksledelsen var det ingen mulighet for direkte kontakt. All kommunikasjon måtte foregå ved å sende folk att og fram.
Etter en dag eller to fikk lensmann Hoel underretning om at Hærens Flyvevåpen ville stille fly til disposisjon. Det kom etter hvert to fly. Leder for operasjonen var kaptein Leif Feiring, og han hadde med seg «flyverløitnantene» Smith og Skappel og en mekaniker, fenrik Jansen.
Flyene landet på Ånstaden på Mjøen, men nattparkeringen ble lagt til Bjønnsvatnet. Årsaken til dette kan være at det nok var mindre vind der og mere skog omkring, slik at flyene var bedre beskyttet.
Men Bjønnsvatnet var for lite til at flyene kunne ta av med full drivstofftank, og derfor ble Gjevilvatnet brukt som base for etterfylling av drivstoff. Her har vi altså årsaken til at «Djevlevand» fikk sitt første flybesøk 14. januar 1933. Bensinen ble fraktet inn til vatnet med hest.
Flyene hadde ikke mulighet for kommunikasjon med bakken. Seg imellom kommuniserte flygerne med håndbevegelser. Mellom for- og baksetet i flyene var et gummirør som man snakket gjennom. Det blir også fortalt om denne typen fly at den som satt i baksetet gjerne kakket flygeren i forsetet med en skiftenøkkel når han ville ha kontakt!
Kaptein Feiring og fenrik Jansen hadde begynt letingen allerede 11. januar, fra Fokstua. Etter at de hadde landet her, ble de orientert om situasjonen og tok deretter av igjen for å lete ca. klokka 13.30. De fløy inn Vinstradalen og gjorde flere runder over Unndalen. Det gikk ganske greit å se letemannskapene på bakken. Men de kunne ikke observere de savnede.
Leteaksjonen ble etter hvert meget omfattende, med opptil 75 mann ute i terrenget og sporhunder, som ble sendt opp med tog fra Oslo. Det ble også sendt opp tøy tilhørende de to savnede som hundene fikk lukte på. De tilreisende letemannskapene hadde med seg kjentmenn og gode skiløpere: Sverre Stensheim, Sven Mellemseter, Ingebrigt Ivaseng, John Furuhovd og Ingebrigt Sneve. Det ble observert spor i fjellet etter to skiløpere, og letemannskapene var sikre på at dette var spor etter de to savnede studentene.
Kaptein Feiring og hans mannskaper gav flystøtte til leteaksjonen og fløy inn proviant til hundefolkene og hundene. Men det forløp ikke helt problemfritt. Da løytnant Smith skulle lande på Elgsjøen i skikkelig motvind, spaknet vinden så raskt at flyet tippet forover og fikk ødelagt propellen.
Selve flyet ble ikke skadet, og heller ikke Smith. Han fortøyde flyet ved Elgsjøhytta og bega seg deretter til Vetlvonin, der hundefolkene hadde base. Da Smith og flyet ikke kom tilbake til basen som avtalt, ble det naturlig nok noe oppstandelse, og kollegaen Skappel bega seg til Kongsvold Fjeldstue med tog. Der fikk han bud om at alt var i orden inne på Elgsjøen. Ny propell ble sendt med tog fra Kjeller, og flyet kunne ta av igjen fra Elgsjøen.
Den store leteaksjonen i januar skulle vise seg å bli resultatløs, de to studentene ble ikke funnet. Utpå vårparten, etter at det meste av snøen var borte, ble det satt i gang ny leting i mindre målestokk, og søndag 11. juni ble begge funnet på Store Elgsjøtangen. De lå et godt stykke fra hverandre.
En hovedårsak til tragedien var nok at de ikke hadde kledd seg skikkelig for skituren i høyfjellet. I Aftenposten 13. juni fortelles om funnet av Kaare Paulsen: «På grunn av dårlig påklædning har han ikke greid snestormen, men er bukket under. I den ene hånd holdt han skistaven, ryggsekken hadde han på, og på hodet hadde han bare ørevarmere. Hans påklædning var ganske tynn, bare en tynn skibluse.»