- Dette var jeg faktisk ikke klar over, kommenterte stortingspolitiker Margun Ebbesen (H), da Ingvill Dalseg la fram fakta om pelsdyrnæringa i Oppdal på Stortinget.

Varaordfører Ingvill Dalseg (H) var denne uken i møte med politikere på Stortinget for å snakke pelsdyrbøndenes sak. Etter at Venstre kom inn i regjering måtte Høyre og Frp gå med på å legge ned pelsdyrnæringa, bare et år etter at de gikk inn for å opprettholde en bærekraftig pelsdyrnæring.

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) kommenterte til Opdalingen tidligere i år under sitt besøk i Oppdal, at beslutningen om en avvikling av pelsdyrnæringa er ett av partiets største politiske nederlag.

Dale levnet bransjen liten sjanse i framtiden etter avtalen om regjeringssamarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og han mente at man nå burde bruke kreftene på å få til en skikkelig erstatningsordning for næringa.

Med dette som bakteppe besøkte Høyre-politikeren Dalseg blant andre franksjonslederen i næringskomiteen, Margun Ebbesen (H) og Gro Angel Gimse (H), som sitter på Stortinget for Sør-Trøndelag.

Mange arbeidsplasser

Det er i dag 15 produsenter på Tågvollan i Oppdal, men antall årsverk er mellom 30-40 da flere av farmene er familieforetak med flere ansatte og det leies inn ekstra arbeidskraft i flere perioder i løpet av året.

I tillegg kommer Midt-Norsk Fôr SA som er viktig brikke i sirkulærøkonomien i Trøndelag som mottaker av slakteriavfall fra Nortura sine anlegg og Norsk Kylling. Forkjøkkenet har 10 ansatte og en omsetning på 43 millioner.

Produksjonen utgjør sånn sett en hjørnesteinsbedrift med 50 millioner i førstehånds omsetning, 50 årsverk i arbeidsplasser, 5000 avlstisper av internasjonal karakter, tisper i verdensklasse.

Eksportforbud

De norske revetispene er av svært høy kvalitet som avsldyr, og for å beholde genmaterialet i Norge er det eksportforbud for disse dyrene.

Ved en avvikling av næringen vil eneste utvei slik regelverket er i dag være å avlive dyrene som i generasjoner er avlet fram på grunnlag av pelskvalitet og gemytt i flere generasjoner bakover i tid.

Da fraksjonslederen fra Høyre fikk høre dette begynte hun flittig å notere det Dalseg hadde å legge fram.

- Dette med eksportforbud var jeg faktisk ikke klar over, fortalte Ebbensen, som mente at man her måtte se på hvilke løsninger man kunne komme opp med. Ett av løsningene var å heve eksportrestriksjonene slik at bøndene slipper å avlive dyrene.

- Men blir ikke dette et spill for galleriet når man vedtar å legge ned en bransje så eksporterer man bare problemet ut av landet. Dyrene får vel ikke bedre dyrevelferd om de blir eksportert til Kina?

- I forhandlinger er det alltid snakk om å gi og ta. Vi tapte også kampen om konsekvensutredningen av Lofoten, men slik fungerer demokratiet, det er ikke alle saker man vinner. Nå gjelder det å finne løsninger som gir næringen en best mulig erstatning, kommenterte Ebbesen til Opdalingen.

Store sprik i erstatningsbeløp

I forbindelse med NOU-rapporten "Bærekraftig utvikling, eller styrt avvikling", som ble utarbeidet av en bred sammensatt komite på Stortinget, leide man inn NIBIO, det som tidligere het Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning og som også utarbeider tallgrunnlaget for landbruksforhandlingene, for å finne ut hvor mye en avvikling av næringen ville koste det norske sammfunn.

NIBIO kom fram til at prislappen for en avvikling ville bli syv milliarder kroner. Dette var et beløp som fikk en del politikere til å svette, og man ville ha en alternativ rapport for å kvalitetssikre tallene. Man hyret inn konsulentfirmaet MENION som driver med økonomisk analyse. De kom fram til at e avvikling ville medføre kostnader på rundt 227 millioner kroner i form av erstatning til bøndene.

Man trenger ikke å være økonom for å skjønne at forskjellen på syv milliarder og 227 millioner er ganske stor. Kampen som nå de som tidligere støttet pelsdyrbøndene kjemper, er først og fremst størrelsen og omfanget av erstatningen som pelsdyrbøndene skal tilkjennes når staten nå legger ned en hel næring.

- Det er viktig at man kommer tidlig på banen og får kartlagt hva en avvikling betyr, både for bøndene, men også for de lokalsamfunnene som blir rammet, kommenterer varaordfører Dalseg.

Hennes eget fylkesparti, samt fylkespartiene i Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har bedt staten tenke seg om før de legger ned næringen som i mange lokalsamfunn kan beskrives som hjørnestensbedrifter.

Fokusere på løsninger

- Slik situasjonen er i dag ser jeg det som vanskelig å starte en omkamp, mener Dalseg, som i stedet for å ta opp en kamp som hun tror man kommer til å tape heller vil kjempe for at avviklingen blir så lite smertefull for bøndene som overhodet mulig.

- Jeg er spesielt opptatt av de psykiske påkjenningene som mange nå gjennomgår i tillegg til de økonomiske konsekvensene, kommenterer Dalseg.

- Hva tenker du om de i næringen som mener at dersom staten legger ned næringen så truer de med å trekke seg fra eller boikotte forvaltningsprosjektet med fjellreven?

- Det tenker jeg er lite konstruktivt, og her kan man heller fokusere på at dette kan være muligheter for nye arbeidsplasser og nye muligheter dersom man er med å utvide dette prosjektet, mener varaordføreren.