- Utbyggeren kjøpte fem mål med tomt før finanskrisen og tenker nå å bygge på den. I reguleringsforslaget har de tegnet inn 16 enheter på et område der det maks burde bygges åtte. Dette er på et område på 1280 kvadratmeter. Tomtene blir dermed rundt 160 kvadratmeter store, det er under halvparten av de allerede eksisterende hyttetomtene i området.

Alsos har hytte i Trollråket og blir nærmeste nabo til det planlagte hyttefeltet.

Han mener det er åpenbart at utbyggerne forsøker å maksimere profitten ved å skvise inn så mange enheter som mulig på et forholdsvis lite tomteareal.

- De bygger i høyden for å få plass til så mange hytter som mulig. Det tas ikke hensyn til de andre som bor i området, som har hytter på ett plan, i det hele tatt. Det bør kunne forventes at det en eventuell utbygging gjøres i samme stil som bebyggelsen som allerede står oppført i området.

Utbyggerne har nå et reguleringsforslag inne til behandling hos kommunen.

- I følge planene får vi både vegg og vindu fra nabohytta midt i glaninga fra verandaen vår. Naboene får fullt innsyn hos hverandre, det blir ikke noe privatliv. Dersom dette blir noe av, da selger jeg og forlater området, sier Alsos og fortsetter:

- Vår hytte ligger på en liten bakketopp. At det bygges nye hytter i området hadde vært helt uproblematisk, dersom det ble vist hensyn og disse ble bygd på ett plan.

- Profittmaksimering

Hyttene har i reguleringsforslaget fått en maksimal mønehøyde på åtte meter, mens gesimshøyde er satt til maks seks meter.

- Oppdal kommune har aldri vært i nærheten av å ha hyttetomter som er så små som 165 kvadratmeter før. For eksempel står det 79 hytter i Vangslia hyttefelt i dag. Disse har en gjennomsnittlig tomtestørrelse på rundt 450 kvadratmeter. Skulle de ha gått for samme løsning som de nå gjør på Sletvoldtunet, hadde det blitt 200 hytter der og vel så det. Det hadde ikke vært igjen en grønn flekk i hele området, det hadde blitt bare asfalt og bebyggelse. Det er ingen logikk i dette, annet enn profittmaksimering for utbygger. Det er uholdbart.

Alsos kjøpte hytta foran påsken i 2016. Da spurte han hva som var planen for tomteområdet nedenfor. Den gang var ingenting bestemt.

- Jeg ble fortalt at det tidligere var søkt om å oppføre et leilighetsbygg der. Det ble stoppet, blant annet fordi området er regulert til 20 prosents utnyttelse. Nå er det plutselig greit med 40-60 prosent utnyttelse. Jeg hadde aldri sett for meg dette, da jeg flytta. Det er tomter som ikke ligner grisen, sier han og fortsetter:

- Det hadde vært helt greit med utbygging, hadde de basert det på den allerede eksisterende bebyggelsen i området. Da hadde det kommet mellom seks og ti hytter på ett plan. 16 hytter på to plan er helt vanvittig.

- Kommer til å klage

- At det blir ekstremt tettbygd og at utsikt blokkeres, er ikke det eneste problemet, sier Alsos:

- 16 nye hytter vil også føre til en trafikkøkning i området, noe som medfører en hel del støy langs veien, som går rett nedenfor hyttetomta vår.

Alsos mener også det blir mangel på parkeringsplasser.

Alsos sier utbyggerne har forsøkt seg på et lignende prosjekt tidligere. Den gangen skal reguleringsforslaget ha blitt godkjent i kommunestyret, før Fylkesmannen satte foten ned etter protester fra hyttefolket.

- Nå gjenstår det å se om dette blir godtatt av Oppdal kommune. Ut ifra en samtale jeg hadde med Arild Hoel, er det ingenting som tyder på at planene ikke kommer til å godkjennes. Blir det godkjenning, kommer jeg til å klage det inn til fylkesmannen og det tror jeg de andre hytteeierne kommer til å gjøre også. Grendalaget har også engasjert seg i saken. Ingen ønsker å ha det sånn. Det virker som at både utbyggerne og kommunen har glemt at det er andre parter å ta hensyn til her.

Alsos er også bekymret for signaleffekten det vil sende ut om en slik utbygging får grønt lys.

- Hva kommer andre utbyggere til å tenke, da? Det er nok flere som gjerne hadde tjent enda mer penger, ved å selge så mange enheter som mulig. Hvordan kommer det til å se ut? Det blir ikke en grønn flekk igjen i hyttefeltene, bare asfaltert fjellside mellom skibakkene.

- Forholder oss til bestemmelsene

Saksbehandler i Oppdal kommune, Arild Hoel forholder seg til bestemmelsene i kommuneplanen, når slike saker vurderes.

- Kommunestyret har satt krav om høy utnytting ved Sletvoldtunet. I bestemmelsene står det at bygningstettheten der skal være mellom 40 og 60 prosent. Slik har det vært de to siste kommuneplanperiodene, sier saksbehandler i Oppdal kommune, Arild Hoel.

I reguleringsplanen for området, står det at det skal oppføres konsentrert fritidsbebyggelse på inntil to etasjer.

- Utbyggeren foreslår at det bygges over to etasjer. Når det gjelder hyttenes høyde, så er i tråd med det som er tillatt. I bestemmelsene står det at hyttenes gesimshøyde ikke kan overstige seks meter. I reguleringsplanforslaget er hyttene tegnet med en gesimshøyde er på 4,8 meter.

Hoel understreker at saken ikke er ferdig behandlet ennå.

- Hva som blir rådmannens tilrådning og hvorvidt merknadene vi har fått blir ivaretatt, kan jeg ikke si noe om.

- Alsos er bekymret for signaleffekten som sendes ut, hvis dere godtar så tett bygging. Hva mener du?

- Vi har flere slike områder i Oppdal, hvor det er satt krav til tett utbygging, blant annet noen av områdene i Stølen og i Vangslia Fjellandsby. Det er jobben til oss i administrasjonen å forsøke å følge opp kommuneplanbestemmelsene så godt vi kan. Til syvende og sist er det bygningsrådet som tar stilling til problemstillingen.

- Alsos skriver i merknaden sin at han kommer til å selge hytta og flytte dersom utbyggerne får gjennomslag for disse planene. Hva synes du om det?

- Det er noe han må vurdere selv. Det er fritt fram for folk å selge og kjøpe hytter i Oppdal. Det er ikke noe vi legger oss borti.