Nå kommer amerikanerne

Det amerikanske marinekorpset har sett seg ut Oppdal og Rennebu som ideelle kommuner å slå leir i under høstens store NATO-øvelse, «Trident Juncture».
Nyheter

Onsdag ble det holdt informasjonsmøte angående høstens NATO-øvelsen «Trident Juncture», og hvordan befolkningen i Rennebu, Oppdal og Midtre-Gauldal kommer til å bli berørt. Møtet fant sted i kommunestyresalen på Berkåk.

Oberst Håkon Warø innledet det han mener er det første av flere informasjonsmøter for de aktuelle kommunene, med å si at folk i Trøndelag og Midt-Norge er godt vandt til stor militær aktivitet.

- Vi har gjennomført flere store militære aktiviteter i Trøndelag. Det er ikke uvanlig at forsvaret er synlig her, sier Warø.

Deretter tok kaptein i HV12, Morten Kroken over, og holdt en kartorientering for å vise i hvilke områder det kommer til å oppholde seg styrker.

Hovedsakelig amerikanere

I Oppdal og Rennebu er det hovedsakelig de amerikanske styrkene som har planlagt å oppholde seg.

Det amerikanerne marinekorpset har sett seg ut to områder de ønsker å kontrahere, nemlig Fagerhaug flyplass i Oppdal og et område sør for Granasjøen på Nerskogen.

- Men hvor mange soldater vil det bli stasjonert ved de to basene?

- Jeg har hørt at det kan bli 2000 mann ved Granasjøen, men så mange tror jeg ikke det blir. Vi får vite nærmere etter at amerikanerne har vært på en ny rekognoseringsrunde. I Fagerhaug-området blir det kun folk som har med drift av flyplassen å gjøre, så der er det trolig snakk om noen hundre. De tallene vi har nå, kan og vil sannsynligvis endre seg mange ganger, før øvelsen starter, sier Kroken og fortsetter:

- Av de 35 000 militærmannskapene som kommer, kan vi uten å bomme så veldig mye si at 15 000 av dem vil operere i trekanten mellom Værnes, Trondheim, Røros og Oppdal, hvor tyngdepunktet vil være langs E6-aksen, hvor cirka 10 000 mann vil oppholde seg.

Kanadiere via Tynset og Ulsberg

De kanadiske styrkene kommer til å ferdes over aksen mellom Tynset og Ulsberg. De har et ønske om å forflytte styrkene sine gjennom nasjonalparken i Forollhogna. De har fått beskjed om å sende søknad om tillatelse til å bruke nasjonalparken i god tid før øvelsen starter.

I tillegg til de 35 000 soldatene, vil cirka 130 fly og 60 fartøyer være i sving i løpet av øvelsen.

- I den mest øvingsintensive perioden, vil det være stor aktivitet både i trafikken og med «stridshandlinger» hvor det brukes løsammunisjon og markørmidler. Oppdal ligger på en måte midt i skuddlinjen, mellom de blå og de røde styrkene, så det blir nok en del aktivitet i området her, sier oberst Warø til Opdalingen.

Rød og blå styrke

Scenariet for øvelsen kan enkelt beskrives ved å si at det er delt inn i to styrker: Det røde partiet har okkupert deler av norsk territorium (Midt-Norge). De blå styrkene, som representerer NATO, kommer da sørfra for å gjenerobre det tapte territoriet.

I månedene forkant av øvelsen, kommer vi til å merke økt militær trafikk langs veiene våre. Utstyr og mannskaper skal fraktes. Planen er å frakte det tyngste utstyret som skal til oppdalsregionen på jernbanen, for å spare veinettet for belastningen.

Etter øvelsen skal alt av utstyr returneres til landene det kom fra, samtidig som at de brukte områdene skal ryddes sånn at de ser ut som de gjorde før øvelsen.

Det kommer neppe som noen overraskelse at lokale næringslivet ligger an til å nyte godt av øvelsen.

- Det blir store summer i omløp i forbindelse med «Trident Juncture», beregnet til 1,3 milliarder kroner. En stor del av det går med til drivstoff, sier Tom Andersen i forsvarets logistikkorganisasjon.

Betydelig omsetning

Han forventer at det vil bli etterspørsel etter steder å bo og spise under øvelsen. Øvingsområdene i Trøndelag kommer til å sitte igjen med en betydelig omsetning.

- Det typiske er at du har skutt gullfuglen, dersom du har en bensinstasjon plassert på et noenlunde strategisk sted, er litt proaktiv og utvider de vanlige åpningstidene, bemanner stasjonen med hele familien og lar pølsegrillen gå, sier Andersen.

Under planleggingen før, under og etter øvelsen, skal det være en miljøvernoffiser involvert i en rådgivende funksjon. Kommer det rapporter om skader på veier eller i terrenget, sender ledelsen ut en skadeoffiser for å snakke med de involverte og komme til enighet om et skademeldingsoppgjør med grunneier.

- Målet vårt, er at det skal se ut som det gjorde før vi kom hit, når vi drar vår vei. Jeg oppfordrer grunneierne om å fotografere og dokumenter hvordan områdene som skal brukes ser ut i forkant. Har du bilder som beviser at påstandene dine er legitime, blir de uangripelige, sier Odd Arve Lein.

- Militærpersonellet skal ikke komme hit og ta seg til rette, de skal ta hensyn og hvis eller når det skjer noe uforutsett, og det kommer til å skje, da skal vi gjøre opp for oss, sier oberst Warø.

Også politiet skal øve

Også politiet bruker anledningen til å øve, skal vi tro lensmann Finn Skårsmoen, som var møtets siste taler.

- Politiet kommer til å benytte øvelsen til å trene, som om dette er en reell situasjon vi befinner oss i. Vi kommer ikke til å tenke at det er en øvelse, men gjøre det man i et normaltilfelle ville gjort, for å se hvordan det fungerer, og det vil jeg tro fungerer greit. Vi trener hver eneste dag på de ulike hendelsene vi kommer ut for, sier Skårsmoen.

Samtidig skal politiet fortsatt jobbe med de hverdagslige problemstillingene de jobber med.

- Det blir spennende å se, i hvert fall i enkelte faser av øvelsen, hvor store ressurser som går med på å bistå forsvaret i forskjellige retninger.

Politiets forventer fire hovedutfordringer; etterretning, VIP-besøk, kriminaliteten som trolig vil forekomme både av og mot militære styrker og kommando/kontroll.

- Det er fortsatt fredstid. Det er politiet som har ansvaret og det er vi som bestemmer. Det er det de militære styrkene og den øvrige befolkningen må forholde seg til. Tradisjonelt har vi gode erfaringer og kommunikasjon og samarbeid bruker å være godt. Når øvelsen er ferdig, tror jeg vi kan ta hverandre i hånda og si at dette fiksa vi, sier Skårsmoen.