Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har i en ny oversikt avdekket at i tidsrommet 2008 til 2015, har 1910 pasienter tatt sitt eget liv mens de har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusomsorg. I snitt blir det 240 per år.

240 selvmord i snitt hvert år, er dobbelt mange som det man tidligere hadde antatt, ifølge NSSF.

Oversikten viser blant annet at svært mange tar livet sitt mens de var innlagt på sykehus eller nylig utskrevet.

Opdalingen kontaktet kommuneoverlege og fagansvarlig i kriseteam i Rennebu kommune, Arne Opdahl, for å sjekke hvilke tiltak kommunen har for pasienter som står i fare for eller har forsøkt å ta sitt eget liv tidligere.

- En aktuell problematikk

- Alle kommuner har en psykiatritjeneste med psykiske sykepleiere og hjelpepleiere, som er med på å følge opp de som har forsøkt å ta sitt eget liv. Fastlegen er også med på det, sier Arne Opdahl.

- Hva mener du om tallene som kommer fram i NSSF sin oversikt?

- Det kan godt være at det er flere selvmord enn først antatt i dag, men det er ingen tvil om at det er langt færre nå, enn det var for eksempel på 90-tallet, da den første handlingsplanen om selvmord ble utarbeidet.

Da var vi oppe i 600 selvmord i året. Deretter gikk tallet ned hvert eneste år, men det lå fortsatt på det dobbelte av antall dødsfall i trafikken, sier Opdahl og fortsetter:

- Nå har ikke selvmordsstatistikken gått ned i samme grad som trafikkdødeligheten i senere år, så det er absolutt en aktuell problematikk fortsatt.

Vi har stadig mennesker blant oss som synes livet er tungt å bære.

Vanligvis når noen forsøker å ta sitt eget liv, er det opp til de instansene som kommer først inn i bildet å skape et samarbeid, trygge situasjonen og minimere risikoen for gjentatte selvmordsforsøk.

- Det er veldig viktig at lokale hjelpeinstanser samarbeider godt om slike pasienter, så de ikke faller mellom to stoler i primærhelsetjenesten, sier Opdahl.

Risikofaktorer

- Vi har ganske mange risikofaktorer vi jobber ut ifra. Vi må finne ut hvor alvorlig selvmordsrisikoen er. Tidligere selvmordsforsøk eller selvmord i nettverket til pasienten, enten det er i familien eller en venn, kan ha en smitteeffekt, og dermed øke sjansen for at noen vedkommende forsøker å ta sitt eget liv. Det kan også handle om depresjoner, noe som kan være vanskelig å fange opp. Har pasienten et sosialt nettverk, er det viktig at de passer på og følger med.

- Når en av deres innbyggere kommer hjem fra psykisk behandling, får vedkommende da oppfølging hos dere eller blir han eller hun overlatt til seg selv?

- Det er kjempeviktig med god kommunikasjon mellom kommunehelsetjenesten og psykiatrien, altså andrelinjetjenesten, sånn at vi vet at vedkommende kommer hjem.

Denne kommunikasjonen har blitt bedre, enn den var tidligere, men det hender fortsatt at det svikter.

Det jobbes hele tiden med å kvalitetssikre overgangen mellom de ulike tjenestenivåene, sier Opdahl.

Kommuneoverlegen forteller at mange bagatelliserer sine egne problemer, for ta de skal komme seg vekk fra sykehusene og ut i friheten. Enkelte fordi de har bestemt seg for å ta sitt eget liv.

- Det er vanskelig å gardere seg imot selvmord, når noen virkelig har bestemt seg for det. Vi har et lovverk som gir veldig gode rettigheter til den enkelte, i forhold til å selv kunne bestemme over sitt eget liv og dermed kunne nekte behandling. Hvis pasienten har samtykkekompetanse, er det umulig å tvinge vedkommende til å ta imot hjelp. Da kan de med loven i hånd velge å ta livet sitt. Det er ikke enkelt å være helsepersonell i den situasjonen som politikerne har skapt. Det er forståelig at vi har lovparagrafer for å redusere tvangsbehandling, men når pasientene er en fare for seg selv og egen helse, mener jeg det blir feil å overlate dem til seg selv.

Farlige medikamenter

- I primærhelsetjenesten benytter vi oss av noe som heter kognitiv terapi, der målet er å få pasienten til å endre tankemåte. Vi har noen teknikker i forhold til å redusere selvmordsrisikoen, blant annet er det viktig å gjøre avtaler med korte tidshorisonter.

Opdahl mener primærhelsetjenesten får mer og mer kunnskap om hvordan det bør jobbes med denne problematikken, men tror aldri at de kommer ned på null.

En måte å forebygge selvmord på, er å gjøre det vanskeligere ved å fjerne selvmordsmetodene.

Ikke farlig å spørre

- Norge har blant de strengeste våpenforskriftene i verden. Legene har økt myndighet, sånn at politiet må hente en persons våpen, hvis en doktor er bekymret for at vedkommende har et. Våpen skal ikke være lett tilgjengelig, sånn at folk skal kunne bruke dem på impuls.

Det skrives også ut minst mulig farlige medikamenter i minst mulig mengde. Ved å redusere mengden tabletter i de tusen hjem, reduserer vi til en hvis grad muligheten til å ta sitt eget liv. Dette er rent forebyggende tiltak på individnivå og på samfunnsnivå.

Opdahl kommer til slutt med en oppfordring til alle.

- Det er ikke farlig å spørre folk du kjenner om de har selvmordstanker, hvis du mistenker det. At folk får gå rundt og gruble for seg selv, kan øke sjansen for selvmord.

Hvis du er bekymret for en kamerat eller noen andre, så er det kjempeviktig å ta det med vedkommende. Det er også lov å si fra til noen du kjenner i helseapparatet eller innen psykiatrien. Det kan redde liv.