Flere grunneiere i Oppdal bidrar i arbeidet med å berge den utrydningstruede orkideen, svartkurle, etter å ha mottatt tilskudd fra Fylkesmannen. Gårdbrukeren Svein Henrik Risan, som bor på Engan, er en av dem.

At svartkurlen prioriteres med egen forskrift og tilskuddsordning, er ikke tilfeldig. Den er nemlig ansett som svært truet hos miljødirektoratet.

- Vår jobb er å rydde områdene hvor svartkurlen har tilhold. Det har vokst svartkurle i mange år på min eiendom, sier Svein Henrik Risan, som har vært med og bidratt i prosjektet i tre-fire år nå.

Han mottar i disse dager et tilskudd på 23 000 kroner, for å rydde unna einerbusker i området. Einer er en stor trussel mot svartkurlen.

Fødselshjelp

Oppdal kommune har på en måte vært fødselshjelp for dette prosjektet, i tillegg til å ha ansvar for det administrative. Likevel er det grunneierne som gjennomfører skjøtselstiltakene og arbeidet.

- De har vært skikkelig positive og engasjerte, det har vært en fryd å jobbe med dem. Nå har de opparbeidet den kompetansen de trenger for å kunne gjøre dette arbeidet på egen hånd, sier fagleder ved plan og forvaltning i Oppdal kommune, Eli Grete Nisja.

Biolog Jon Bjarne Jordal er også med og gir faglig veiledning, når behovet oppstår.

Risan er enig med biolog Jordal om at svartkurleområdet på hans eiendom kan brukes som sauebeite på våren og høsten, men ikke om sommeren når svartkurlen blomstrer. Da kan nemlig beitinga gå utover veksten til planta.

- Biologen har vært innom flere ganger og inspisert området, og sier at blomsten er tilbake for fullt i disse områdene på grunn av den jobben som er gjort, sier Risan.

- Vinn/vinn-situasjon

Bonden var ikke i tvil om at han ville være med og bidra i skjøtselsarbeidet, da den utrydningstruede planten ble funnet på hans eiendom.

- Når jeg fant ut at jeg hadde en sånn plante på eiendommen og muligheten til å være med å berge arten oppstod, så jeg ingen grunn til å ikke gjøre det. Jeg fikk se et kart, hvor det kom fram hvor få svartkurler det er igjen i Norge. I mine øyne er dette en vinn/vinn-situasjon for alle parter. Vi berger en truet planteart, samtidig som jeg får midler til å rydde på eiendommen og sauene mine kan beite der på våren og høsten.

Biolog Jordal har ifølge Risan gitt ham gode tilbakemeldinger på arbeidet som er lagt ned.

- Jordal kommer tilbake jevnlig og sjekker utviklinga. Han har GPS-koordinater på hver registrerte plante. Jeg var ikke med sist han inspiserte området, men han fortalte meg at utviklingen har vært positiv.

Vanskelig å få øye på

Risan forteller at orkideen er ikke så veldig stor og at den kan være vanskelig å få øye på.

- Du må nesten være på utkikk etter den, for å få øye på den, sier han.

På Risans eiendom er det snakk om et titalls planter.

- Oppdal kommune har vært veldig positive til dette. Det var de som gjorde oss klar over at det var mulig å søke om tilskudd til arbeidet. Kommunen har også laga en plana som vi følger. Dermed slipper vi vi å bruke mer tid enn nødvendig på dette selv. Vi som er med på dette, liker bedre å være ute i skog og mark, enn å holde på med papirarbeid.

- Et felles ansvar

Nisja i Oppdal kommune mener vi har et felles ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet i naturen.

- Derfor er vi med og veileder grunneierne og gjør dem oppmerksomme på at de har en utrydningstruet art på sin eiendom. Vi forsøker å bistå, slik at de er aktsomme og ikke ødelegger verdifulle forekomster.

Så langt har seks grunneiere fått tilskudd til skjøtselsarbeidet. Nisja regner med at også en siste gardbruker, som har søkt på en annen tilskuddsordning enn resten, også vil motta tilskudd etter hvert.

- I tillegg til de sju lokalitetene i kulturlandskapet, finnes det også svartkurle i noen av fjellområdene våre. Der lever den sitt eget liv, uten at vi gjør noe med det, sier Nisja og fortsetter:

- Oppdal ligger i svartkurlens kjerneområde, sammen med Tynset, Røros og flere kommuner nedover Østerdalen.