I dag er søknaden om tillatelse til uttak av grunnvann for fjellørretanlegget i Drivdalen lagt ut på høring. Høringsfristen er 10. august.

I søknaden heter det at man søker om et maksimalt døgnuttak på 2 500 m3/døgn (30 l/s) og maksimalt uttak over året på 500 000 m3/år (16 l/s) grunnvann fra løsmassebrønner til vannforsyning for Oppdal Fjellmat og Fjellfisk. Denne uttaksmengden er vurdert opp mot blant annet vannbalanse, oppholdstid og vannkvalitet.

- Det har tatt tid å komme hit, faktisk nesten to år, men dette må regnes som en viktig milepæl for prosjektet, forteller Olav Skjøtskift, daglig leder i Oppdal Fjellmat & Fjellfisk AS.

Han forteller om en god dialog med gjeldende myndigheter og opplever at alle man er i kontakt med er positive til prosjektet.

Egentlig skulle derfor det å få tillatelse til å hente opp grunnvann være en grei sak, men Skjøtskift forteller at man har stor respekt for at ting tar tid, spesielt når det er snakk om helt nye prosjekter der man på de fleste områder er å regne som pionerer.

Etter at selskapet har fått konsesjon til å hente opp grunnvann skal man søke om aquakulturkonsesjon. Det gis for tiden ikke ut flere konsesjoner for vannbasert oppdrett, og de konsesjonene som selges koster opp mot 100 millioner kroner. En landbasert konsesjon koster på sin side 12.500 kroner.

Det er fiskeministeren som legger forholdene til rette for fiskeoppdrett både på land og vann, og han har gjort det klart at det i alle fall ikke skal koste noe å flytte oppdrettet inn på land.

Det er som kjent et ønske om å få den forurensende vannbaserte oppdrettsnæringa opp på land der man har større kontroll både på fisk og eventuelle miljøskader.

Mindre vannforbruk

Skjøtskift forteller at det skjer noe nytt i prosjektet hele tiden, blant annet har man kommet fram til at man ikke trenger å bruke 50 - 60 liter vann i sekundet i anlegget slik man først trodde. Dagens beregninger viser at man ikke trenger mer enn 5 - 15 liter i sekundet.

Dette er heller ikke vann som blir forbrukt, anlegget gjenbruker 95 - 99 prosent av vannet som etter å ha gjort nytte for seg blir ført tilbake til grunnen gjennom et avansert rensesystem der det blant annet er helt umulig for fisk for eksempel å komme seg ut i elva.

I tillegg til å søke om konsesjon for vann og aquakultur arbeides det med reguleringsplaner for området, avlsprogram og så videre.

Jakter på penger

Selv om man har klart å skaffe tilveie en god del penger, er man ikke i mål når det gjelder å fullfinansiere prosjektet.

- Det er jo vanskelig å få folk til å satse på noe som sånn i utgangspunktet ikke en gang er lovlig etter dagens regelverk, forteller Skjøtskift, som med det mener at man ikke holder på med noe som er ulovlig, men det er så nytt at regelverket ikke helt henger med på planer og visjoner.

Prosjektet slik det ser ut i dag har en kostnadsramme på 350 - 400 millioner kroner.

Skjøtskift forteller at man vurderer å åpne for muligheten for at flere fra lokalsamfunnet kan gå inn med penger dersom man ønsker å investere i prosjektet. Dette er fortsatt ikke bestemt, men det kan komme en avklaring i løpet av inneværende år.

Dersom man klarer å holde seg til dagens framdrift håper Skjøtskift at man kan ta det første spadetaket for byggingen av anlegget på vestsiden av Driva, sør for Driva sentrum på sensommeren 2019.