- Nerskogveien er den mest diskuterte i fylkeskommunen

Politikere møtte næringsliv og lokalbefolkning da Nerskogveien var tema på mandagens folkemøte.

Ola Øie (stående t.v.), Gunn Iversen Stokke, Jan Inge Kaspersen, Pål Sæter Eiden og Kirsti Welander dannet panelet under folkemøtet på Nerskogen Landhandel.  Foto: Jan Inge Flå

Markastuggu på Nerskogen Landhandel ble nesten for liten da fylkespolitikerne møtte grendafolket og sine lokale kollegaer på folkemøtet om Nerskogveien.  Foto: Jan Inge Flå

Nyheter

Fylkespolitikere møtte næringsliv og lokalbefolkning da Nerskogveien var tema på mandagens folkemøte i Markastuggu ved Nerskogen Landhandel. .

På oppdrag fra Fylkeskommunen, har Statens vegvesen kartlagt Nerskogveien. Vegvesenet har så kommet opp med fire alternativ om hva som kan gjøres med den dårlige fylkesveien.

Ordfører i Oppdal, Kirsti Welander presenterte de fire alternativene, som kort kan sammenfattes slik;

Alt. 1. Grusdekke: 10 tonn bæreevne. Fordeler med dette alternativet er enkelt vedlikehold, mens ulempene blant annet er store utfordringer i vårløsingen, samt folks generelle forventninger om en høyere standard. Kostnaden med grusdekke på den 11 kilometer lange strekningen, er estimert til 10 millioner kroner, og er det klart rimeligste alternativet.

Alt. 2. forenklet løsning: Forsterkning med asfalt, sju centimeter bærelag pluss fire centimeter slitelag. Ulempen er kort levetid, omlag 3-5 år. Kostnad beregnet til mellom 15-20 millioner kroner.

Alt. 3. Innfresing av masser i eksisterende bærelag. Enkel metode for å forsterke bærelaget, og veien vil fremstå som mye bedre. Ulempen er at bærelaget fortsatt vil inneholde finstoff, mens levetiden, noe avhengig av grunnforholdene, er beregnet til 12-15 år. Kostnaden med dette alternativer er beregnet til mellom 22-25 millioner kroner.

Alt. 4. Masseutskifting. Dette alternativet er det klart dyreste, og medfører nytt bærelag med pukk og nytt asfaltdekke. Fordelen er at et nytt bærelag med god masse gir den beste garantien for bæreevne og asfaltdekke. Denne løsningen er også den mest holdbare og vil koste 40 til 45 millioner kroner.

- Nerskogveien er nok den som er mest diskutert i fylkeskommunen. Jeg er helt klar på at vi må finne en løsning, sier nestleder i Hovedutvalg for Veg i Trøndelag, Jan Inge Kaspersen (Ap).

Medlem av utvalget, Pål Sæter Eiden (H), understreker at Fylkeskommunen på ingen måte er bankerott.

- Det er faktisk sånn at det ligger et handlingsrom her. Det handler selvsagt om penger, men også om vilje. Vi må sørge for at næringsliv og hyttefolk kan fortsette å komme seg dit de skal - når de skal. Det er trist hvis vi må velge alternativet med grusdekke. Det vinner vi i hvert fall ikke valget på, sier han.

I en stor hytteundersøkelse for en tid tilbake, ble veien fremhevet som den mest negative faktoren når hyttekunden skulle bestemme seg for hvor de ville sette opp sitt ferieparadis.

- Det er tragisk at veien er med på å bremse utviklingen. Statens vegvesen har flere ganger prioritert Nerskogveien, mens Fylkespolitikerne har prioritert den bort. Nå er det heller ikke slik at vi står med lua i hånda og ber om penger. Det er faktisk fylket som eier veien, og nå synes jeg det har vært nok snakk, sa utbygger Ingrid Hoel i sitt innlegg fra salen, med tydelig adresse til politikerne.

- Næringslivets behov veier tung. Vi skal finne løsninger, lover Kaspersen med tydelig trykk på skal.

Leder i Hovedutvalg for Veg i fylket, Gunn Iversen Stokke, sier at beslutningen om oppgradering av Nerskogveien tas uavhengig av den kommende NATO-øvelsen.

- Beslutningen kan tas, men selve arbeidet må nok vente til øvelsen er over. Nå er det desverre slik at det er langt flere utfordringer enn penger, så vi må tenke innovativt, og bruke pengene slik at vi får mer vei for kronene. Et av kravene vi har satt, er 10 tonns vei hele året, og vi vil jo helst ikke ha grusvei, vi heller, sier hun.

Eiden synes innspillene fra salen var gode, og understreker at handlingsrommet også gir muligheter.

- Vi har fått en klar bestilling her i kveld, sier han.

Kaspersen understreker at det er tverrpolitisk enighet om at Nerskogveien nå må prioriteres.

- Bedre vei så raskt som mulig, og grusvei er ikke noe alternativ, sier han.

Jan Perry Lund ved Nerskogens største arbeidsplass, Lundhytta, presiserte overfor politikerne hvor viktig dette er.

- For oss er det ingen tvil om at veien er det viktigste. Vi sysselsetter 130 årsverk i ei grend med 120-125 fastboende, noe som i seg selv er ganske unikt. Virksomheten kan vanskelig opprettholdes uten at det gjøres utbedringer. Det blir mye transport på en vei som stadig blir dårligere, der det må kjøres med halve lass, noe som er veldig fordyrende, sier han.

Ingvill Dalseg er tilsynelatende ikke så veldig imponert over det hun hører fra fylkespolitikerne.

- Jeg vet neimen ikke om jeg skal le eller gråte. Svaret er ikke nok en plan og nok en strategi og NATO-øvelsen gjør ingen verdens forskjell. Fylkeskommunen går med overskudd, og folk skjønner ikke hvorfor det ikke kan brukes 40 millioner på Nerskogen, sa hun til applaus fra salen.

Kirsti Welander understreker på sin side følelsen av å komme til kort i forhold til mer befolkede områder i Trøndelag.

- Det bevilges mindre til kollektivløsninger i distriktene, og skal det ikke bevilges mer penger til dette, er det desto viktigere å ha gode veier til bilen, sier hun.

Mange interessante innspill ble diskutert på folkemøtet på Nerskogen Landhandel. Gjestene fra fylkespolitikken fremstod såpass positive, at det er grunn til å være en smule optimistiske for Nerskogveiens fremtid.

Lederen for Hovedutvalg for Veg i Trøndelag, er imidlertid en rutinert politiker, og passet seg vel for å love for mye.

- Det er nyttig å høre at grusvei er helt uaktuelt, og jeg lover at vi skal gjøre hva vi kan. Vi tar med oss saken videre, var konklusjonen fra Gunn Iversen Stokke.

Ordfører i Rennebu, Ola Øie, oppfatter det snaut to timer lange møtet på Nerskogen som positivt.

- Det er viktig for fylkespolitikerne å høre hvor skoen trykker. Folk er virkelig ute etter å finne en løsning, sier han.