Da ungene flyttet ut, bestemte Ingrid Krovoll seg for å fylle dødtida med å fiske laks i Orkla. Siden har hun tatt flere storlaks. Den siste ble dratt i land fredag i valdet Bogen, ikke langt fra Kjepphaubrua.

- Mannen min har fiska siden han var 14. Så flytta ungene ut og da ble det litt stusselig, dermed måtte jeg finne på noe. Det angrer jeg slettes ikke på, sier Krovoll, som virkelig har blitt bitt av basillen siden hun tok opp fluestanga i 2009.

Så langt i 2018-sesongen ligger hun på tredjeplass på fellesforvaltningas laksebørs, etter at hun fredag fanget en skikkelig kubbe på 14,8 kilo.

Laksen ble satt ut igjen. Siden det i år kun er lov til å avlive én laks på over 80 centimeter, velger Krovoll å vente i tilfelle hun får enda større fisk på kroken senere i sesongen.

- Det var litt merkelig. Jeg har aldri vært borti en så tung fisk som denne før. Den raste ut med nesten hele snora mi, før den bare ble stående i strømmen. Jeg brukte en halvtime med å få den i land, sier Krovoll til Opdalingen.

Hun sto alene i elva, da høvdingen bet på flua. Noen assistanse var det dermed aldri snakk om. Den flotte fangsten ble heller ikke fotografert av samme grunn.

- Hvordan er det å få en så stor fisk på kroken?

- Pulsen går fra hvilepuls til 250 på et tiendedels sekund. Laksefisking må prøves, det er umulig å beskrive det med ord, sier hun.

Og synes du 14,8 kilo er imponerende, så gjorde hun det enda bedre i fjor, da hun fikk i land den 17,7 kilo tunge høvdingen i elva. Det er hennes største laks enn så lenge.

- Det var litt av en opplevelse, sier hun og sikter til kampen mot 17-kiloslaksen.

- Også da sto jeg i elva for meg selv. Den gangen hengte snella seg opp, så stanga knakk. Hvordan jeg klarte å få fisken i land skjønner jeg nesten ikke selv, men det gikk da bra. Det tok meg nesten en halvtime fra stanga knakk til jeg fikk den i land.

Hun legger ofte igjen mobilen i gapahuken, så hun slipper forstyrrelser mens hun koser seg i elva.

- Vi har et privat vald, så jeg fisker to ganger om dagen hver eneste dag. Jeg fisker mer enn mannen min, nå, ler hun og fortsetter:

- Det er spenning hver dag. Det er det som er så morsomt med dette, du vet aldri når det plutselig blir liv og røre. At jeg skulle få laks allerede 2. juni var kjempeoverraskende. Det var det ingen som trodde, sier hun og sikter til en annen 9,6 kilos kubbe. Også denne ble satt ut igjen.

I løpet av de 11 første dagene av årets sesong har hun fått i land to laks og mista to. Det er altså ingenting å si på bettet.

Krovoll synes det er for få damer som fisker laks.

- Jeg og mannen min driver med det samme, kjønn betyr ingenting. Det kan selvsagt være litt «træle» å få opp fisken, når du holder på for deg selv. Jeg burde hatt hjelmkamera, for det er mange morsomheter. Jeg hadde nok ikke fått 20 i stilkarakter, for å si det sånn, men det er morsomt, da. Og mister du laksen, er det ikke så farlig. Det er bare lov å avlive én storlaks i året, uansett.

Krovoll skryter samtidig av regelen om at du kan levere fisken på helsesenteret, skulle du få en laks på ni kilo som er for skadd til at den kan settes ut igjen.

- Får vi en skikkelig storfisk, tar vi den med hjem og røker den. Vi har satt opp et lite «røkhus», som er klart til bruk nå. Fisken smaker bedre når du har fanga den selv. Selvfanget laks er et skikkelig herremåltid.