De siste årene har Oppdal videregående skole hatt et stort fokus på internasjonalisering. Bare dette skoleåret er det mange skoleklasser og avdelinger som har vært ute å reist.

– Det foregår ganske mye og vi har to EU-prosjekt gående. Et er et samarbeidsprosjekt med Island, Danmark og Norge og det er innenfor idrettsfag. Dette er også et strategisk partnerskap, hvor det er med tre eksterne partnere, hvor Oppdal idrettslag er blant de tre. Vi har også et prosjekt som ble innvilget i vår, som er et mobilitetsprosjekt, hvor vi kan sende elever og ansatte ut. Dette er et samarbeid med Finland og Sverige og er innenfor yrkesfag, forteller rektor Torkild Svorkmo-Lundberg til Opdalingen.

Eldfrid Haaker Fjøsne ved Oppdal videregående skole forteller at det er helsefag som skal til Finland for å hospitere, hvor hovedformålet er å lære med om demensomsorg.

I tillegg er de helt i oppstarten på et prosjekt hvor skolen skal samarbeide med Israel.

– Dette er et fylkeskommunalt prosjekt. Vi ønsker samarbeid med både Israel og Palestina, men her må man ta en ting om gangen. Vi hadde et planleggingsmøte i Israel i mai og dette er tenkt å være et treårig prosjekt som starter opp til høsten, sier Svorkmo-Lundberg.

– Tanken er at dette prosjektet skal følge en klasse i tre år, hvor det vil bli besøk begge veier. Dette er et prosjekt på studiespesialisering, sier Haaker Fjøsne.

De synes det er svært gledelig at de nå har prosjekter for alle avdelinger på skolen.

– Byggfag og elfag har tanker om et Erasmus+ prosjekt knyttet til aktiv og passiv hus. Skolen har fått midler til et planleggingsmøte med Tyskland, sier de.

– Inspirerende og motiverende

Både Haaker Fjøsne og Svorkmo-Lundberg mener internasjonalisering er viktig.

– Det er inspirerende og motiverende for de ulike avdelingene og de ulike kursene og du lærer ting med å reise som du ikke hadde lært i klasserommet. Du får vennskap for livet og det er med på å ufarliggjøre så mange ting med det å treffe på andre folk med en annen bakgrunn. Ungdommen lærer noe som man ikke lærer i klasserommet, sier Haaker Fjøsne.

– Når vi skal gå for internasjonalisering, er vi opptatte av at det skal angå hele skolen. Det er derfor utrolig viktig at ledelsen er tett påkobla prosjektene, sier rektoren.

Elevene har vært på en del turer i år. Fotballgruppa på idrettsfag har vært på Island, mens ei gruppe fra friluftsliv var i Danmark.

– Begge gruppene har hatt stort utbytte av turene. Det gjør noe med dem når de får se sin egen skole og sin egen læring utenfra. Vi opplever at elevene kommer tilbake med mer tyngde, sier Haaker Fjøsne.

Skal vise fram bygda

– Hvordan blir det å skulle ha et samarbeid med Israel?

– Det er litt krevende enn andre prosjekt og de er ganske opptatte av sikkerhet. Da vi var der nede på et forberedende møte, føltes det veldig fremmed for oss med det fokuset på sikkerhetstiltak. Men vi forstår at det er nødvendig og rammen rundt prosjektet gjør at vi er ganske trygg på å sende elever nedover, sier hun.

Svorkmo-Lundberg forteller at fylkeskommunen har lang erfaring på samarbeid i Midtøsten. Samarbeidet startet tilbake i 2008.

De er klar på at når elevene fra de andre landene kommer til Oppdal, så skal de vise dem bygda.

– Når islendingene kommer, blir det mer fokus på idrett, men når elevene fra Israel kommer, blir det nok mer fokus på kulturbiten.

Prosjektene koster

Å være med på disse forskjellige prosjektene koster.

– Vi legger vekt på at prosjektene vi deltar på skal ha god finansiering. EU-prosjektene har god finansiering, men vi må likevel bruke tid på søknadsskriving og det er en ekstra belastning for skolen. Men vi får igjen for det mange ganger og elevene betaler ingenting. For dem er turene fullfinansiert. Vi bruker egne midler på internasjonalisering og det er vi nødt til, sier rektoren.

Det er mye som allerede er spikret til neste skoleår og nå er målet å få på plass et prosjekt for bygg- og elfag.

– I tillegg er vi i startgropa på et nytt storprosjekt og det er et arbeid vi har jobbet med i flere år. Vi fokuserer på at prosjektet skal knyttes opp mot de fagene som vi allerede har, sier de.