Økende barnefattigdom - også i Oppdal

Nye tall viser økning i familier med vedvarende lav inntekt. Oppdal ligger under snittet, mens Rennebu ligger over landsgjennomsnittet.

  Foto: Truls Lereggen

Nyheter

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og SSB publisert nye tall om barn i familier med vedvarende lavinntekt.

Økningen på landsgjennomsnitt i 2016 er på 0,3 prosentpoeng, til 10,3 prosent. Det har vært en tredobling siden 2001, med en relativt høy utbredelse i storbyene.

I Oppdal er tallet 8,2 prosent, mens det i Rennebu er på 12,9 prosent. For Oppdal er dette en økning som har pågått siden 2014, mens Rennebu har hatt nedgang siden 2013.

Det har vært en økning i andel av barn i familier med vedvarende lavinntekt i over halvparten av landets kommuner. Direktoratet og SSB skriver i sin rapport at økningen på landsbasis har vart siden 2001, og at det er bekymringsfullt.

Viktig sak

Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til lav inntekt over tid. For å bekjempe fattigdom må det lønne seg å jobbe. I tillegg må det settes inn tiltak slik at flest mulig barn kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter i lokalmiljøet, mener regjeringspartiet Høyre.

- Dette er en viktig sak for meg. Jeg følger med tallene lokalt og nasjonalt, og tenker stadig på hva vi kan gjøre i Oppdal kommune for at alle barn og unge skal ha like muligheter, uavhengig av foreldrenes inntekt. Jeg tenker spesielt på dette nå i sommer, hvor mange reiser til syden og barn forteller om opplevelser, som de deler med sine venner – da kan forskjeller komme tydelig frem, sier varaordfører Ingvill Dalseg.

Overrepresentert

Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Økningen de siste årene har hovedsakelig skjedd blant barn med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 54,5 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen.

Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger, eller de er født i Norge av foreldre som har flyktet hit. De tilhører ofte barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger.

Dette er tiltak som regjeringen mener er viktige for å redusere fattigdom:

Styrking av Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom.

Kommunene har fått verktøy som kan styrke og målrette det lokale arbeidet mot barnefattigdom, blant annet gjennom Bufdirs statistikk- og temasider på nett.

Fritidserklæringen gir økt samarbeid mellom kommunene og frivilligheten om å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Det er iverksatt en ny, landsdekkende ungdomsinnsats i NAV, for at unge skal komme raskere tilbake i utdanning eller over i arbeid.

Inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-5-åringer er hevet slik at ordningen fra 1. august 2018 vil omfatte 34 000 barn.

Det skal gjennomføres forsøk med gratis barnehage og SFO for barn fra familier med lavinntekt. Formålet er å sikre utsatte grupper av barn ett år i barnehage før skolestart.