Forrige uke skrev Opdalingen at det aldri før har blitt målt så lite regn i juni måned i Oppdal som i år. Målestasjonen Mjøen, som har målt nedbøren i bygda siden 1966, målte i juni utrolige 0,6 millimeter nedbør. Normalmengden i denne perioden er 45 millimeter. Før i år, var laveste junimåling på 6,9 millimeter nedbør (1982 og 1992).

For mange bønder har tørkeperioden store konsekvenser for avlingene.

- Vi er plaga alle sammen, noen mer enn andre. Enkelte slet også med isbrann i fjor. Når de da får tørke i år, så er det klart de sliter med å skaffe nok fôr til dyrene sine, sier sauebonde Anne Line Å. Killingtveit.

Andre har det verre

På hjemgården på Fagerhaug har de selv ingen alvorlig svikt på førsteslåtten, da jorda deres er forholdsvis tørkesterk.

- Vi har mye myr rundt oss. Det gjør oss bedre forberedt på tørken, enn bøndene i Drivdalen, på Spæla og andre steder er. Det er mange som har det tøffere enn oss.

- De det er kritisk for på Fagerhaug, er de som akkurat hadde sådd i før uværet på slutten av mai, som fikk E6-en ved kommunegrensa til å kollapse.

De enorme vannmengdene vaska bort de nysådde gressfrøene, noe som førte til at flere bønder måtte så i på nytt.

- Etter at de sådde for andre gang, har de ikke fått noe nedbør, noe som fører til at det vokser lite. Da blir det vanskelig.

Killingtveit beskriver juniværet som «helt ekstremt».

- Vi har hatt tørke siden mai. Normalt får du jo de sommerskurene og tordenskurene i slike varmeperioder, men de har uteblitt. Vinden har også bidratt til å tørke ut jordene desto mer. Det er veldig spesielt.

Hjelper litt

Helgens regnfall hjalp på litt i så måte, men det er fortsatt ikke i nærheten av å være nok til å berge avlingene.

- Det har fortsatt ikke regna nok til å gjøre jorda skikkelig våt. For oss er det i og for seg fortsatt ikke full krise. Det er store lokale forskjeller. Vi er bekymret, men ikke stresset. Får vi en passelig grei andreslått, så berger vi nok greit. Vi håper neste slått blir knall, så vi får overskudd nok til å hjelpe dem som ikke er like heldige, også.

Killingtveit er i den heldige situasjonen at de vanligvis har for mye fôr. I fjor hadde de rundt 30 rundballer til overs.

- Vi driver en forholdsvis liten gård, med 120 vinterfôra sauer. Mange bønder har større besetninger og langt mindre marginer å gå på. Det er helt klart andre som kjenner dette mer på kroppen enn oss. Samtidig så angrer vi på at vi solgte unna en del av rundballene vi hadde til overs i fjor. De hadde gitt oss litt mer pusterom.

Tar førsteslåtten

Killingtveit tenker å gjøre unna førsteslåtten nå i helga. Deretter er det bare å håpe på mye regn og fuktighet, slik at andreslåtten kan monne nok til at det gjør opp for den noe reduserte avlinga til førsteslåtten.

- Der sauene våre allerede har beita, er det i hvert fall 70 prosent mindre fôr til slåtten. Spørsmålet er de jordene som ikke har blitt brukt som beite. Vi ser at det har vært tørt og at gresset ikke er tjukt. Selv om det ser langt ut, trenger det ikke å være mye mat i bunn der, heller. Vi er heldige som kan bruke Grytdalen som beiteområde. Samtidig så vet vi at sauene kommer ned fra fjellet mange steder, fordi de mangler mat der også. Vann har de tilgang på, men det vokser ikke nok mat.

Killingtveit innrømmer at situasjonen er nervepirrende.

- Nå må vi tenke kvantitet framfor kvalitet. Sauene lever godt på litt grovere fôr, da de ikke er avhengig av like mye næring som ei melkeku. Det er med på å gjøre tørken mindre dramatisk for oss, enn mange andre.

En potensiell nødløsning på problemene er å gå til anskaffelse av et skikkelig vanningssystem.

- Vi har ikke iverksatt noen kriseplan, men det er mulig vi må vurdere å vanne jordene. Jeg vet om flere som har lånt seg vanningsutstyr, noe som har fungert bra for dem. De har fått i gang veksten litt. Vi har ikke noe sånt hjemme på gården, da vi vanligvis har nok slingringsmonn til at det ikke blir nødvendig. Det er også mulig vi sper på ved å kjøpe inn næringsrikt tilleggsfôr.

jan.are.melgard@opdalingen.no

921 24 255