Det er litt Klondyke-stemning i ved elva Gisna, etter at det ble funnet en klump på 35 gram i fjor. Og lykkejegerne kommer stadig til området. Men noen er mer realister enn andre, selv om gullfeberen ligger som et slør over Gisnadalen.

- Dette er kun en hobby, det er en enorm utgift. Men det er artig. Gullfeberen slår inn, det er jakten som er spennende, sier Alexander Sandnes.

Han kommer fra Trondheim, og er med i andelslaget som muter en del av området. Det betyr at de har rettigheter til å utvinne gull. Det er en kostnad på rundt 60 000 i året, som deles på opp mot 20 gullgravere i Gisnadalen.

Hele familien

Sandnes har med samboer og barn, alle like interessert i gullgraving.

- Nå har fruen vært nede i vannet i fire timer, så nå har hun pause med barnet. Nå fikk jeg ta over. Det er kjempeartig at vi er like ivrige begge to, sier han og legger til at det nok er mange gull-enker der ute.

Han har funnet noen nuggets de par dagene han har vært der, men forventer at det blir mer.

- Jeg har ikke funnet det helt store enda. Men vi er her i ti dager, og det gjelder å stå på. Da kommer de større bitene etter hvert, sier han.

Gull i overflaten

Ivar Langklopp er grunneier på den andre siden av elva. Han arrangerer gullcamp to ganger i året, og bekrefter at det er gullfeber også da.

- Sist helg var det 30 personer på camp. Det er en del lykkejegere som kommer. Men det er også mye av typen far-sønn. Men den største gullklumpen sist camp, den ble funnet av en jente på 8–9 år, og den var på 3,3 gram. De ser godt ungene.

På gullcamp leier han ut overnattingsplasser og rettighet til å grave gull i en pakke. De første årene prøvde han også å ha mat inkludert i camptilbudet, men fant fort ut at det ikke var noen vits i.

- De har ikke tid til å spise. Vi prøvde oss med faste tidspunkt, men ingen kom opp fra elva, sier han.

Har testet området

Langklopp sier at det er mye gull i overflaten, også bortenfor elva.

- De finner gull alle som er på camp. Det er litt unikt her, med såpass store «nuggets».

Det har vært geologer i området og tatt prøver i testhull, og det er gull over hele området. Men han tror ikke det er så store forekomster at det er verdt å drive kommersielt, selv om det finnes gull helt i overflaten på bakken.

- Nei, det er det nok ikke, men de som graver her tror det er en slags kilde i nærheten. Men vi vil helst ha det slik som i dag, det hadde blitt mye styr i en fredelig seterdal, sier han.

Overflategullet er grunneiers eiendom, så Langklopp trenger ikke mute området sitt. Staten kommer inn og krever sitt dersom det blir funnet gull i fjellet.

Ikke tålmodig nok

Selv har ikke grunneieren interesse av å stå i elva og jakte den store lykken.

- Nei, det har jeg ikke tålmodighet til, sier han og ler.

Han er ikke alene i området om å ha den innstillingen.

- Det er veldig få lokale som kommer og prøver. De fleste som er på camp kommer fra Sørlandet, Sverige, Danmark eller Nederland. Svenskene er spesielt ivrige. Det er mange gjengangere, og de får med seg gullet de finner, sier Langklopp.