Nå oppfordres bøndene til å sette inn sparetiltak allerede på sommeren.

Hovedbudskapet til rådgiverne fra Felleskjøpet, Norsk Landbruksrådgivning, Nortura og Tine er at det må settes inn tiltak umiddelbart, dersom bøndene skal kunne sikre seg nok fôr gjennom vinteren.

- Man må skaffe seg oversikt over hva man har. Målet for alle er nå å skaffe seg minimum 50 prosent grovfôr til vinteren. Det betyr at vi må ned med mengdene nå, og kompensere med halm og kraftfôr. Ned med mengdene, kompensere med fiber, som betyr å fore oksene hardere med kraftfôr, sier Rune Lostuen i Felleskjøpet.

Ingen hjelp fra utlandet

Det å berge mest mulig halm blir en nøkkelfaktor tror han, og oppfordrer til nasjonal dugnad.

- Dere må gjøre tiltak nå, og spare grovfôr til vinteren. Gjør avtaler for kjøp av halm, det kan fint brukes hvis det er amoniakkbehandlet, sier han.

Ved tidligere kriser har norske bønder hatt mulighet til å få hjelp fra utlandet. I år er det tørke i hele Nord-Europa, så nå må det tenkes anderledes. Det betyr at bøndene må akseptere at fôrbrettet er tomt.

- En må belage seg på mer arbeid i fjøset gjennom vinteren, når man endrer måten dyrene får mat på. Det kommer til å bli mer støy og uro i fjøset, men med 50 prosent grovfôrmengde vil dyrene klare seg godt, dersom det kompenseres med fiber og protein, sier han.

Torhild Svisdal Mjøen i Norsk Landbruksrådgivning opplyser at 80 prosent av halmen i Trøndelag vanligvis blir pløyd ned. Nå har allerede 33 bønder meldt inn at de vil ta vare på halmen som fõr.

Tenkt kvantitet

Mjøen sier at enkelte bønder har hatt en første slått på ned mot 30 prosent på enkelt åkre, men at de fleste ligger på 70-80 prosent.

Nå handler det om å tenke kvantitet, ikke kvalitet på fôret til dyrene.

- Vi har i mange år mast om kvalitet, men nå må vi tenke kvantitet. Grip sjansen og gjødsle ekrene, dersom regnet kommer tilbake, så kommer også gresset. Gjødsle før 25. juli og høst før 15. august, da får du likevel gjenvekst til noe beite og overvintring av gresset, sier hun.

Mjøen poengterte at bøndene må tenke seg godt om før de slakter dyr, og at de må søke råd.

- Nedslakting er kostbart og må være absolutt siste utvei.

Kan få store tap

Stig Runar Størdal er rådgiver på småfe i Nortura. Han tok frem et eksempel for å illustrere at hvor mye nedslakting vil koste, opp mot det å gi kraftfôr gjennom vinteren.

- På 100 vinterfôra sau vil normal grovfôravling gi et dekningsbidrag på 298 295 kroner. Halvert grovfôravling og mer kraftfor gir et tap på 31 793 kroner. Dersom halve flokken slaktes, og du har 75 søyer året etter, vil det bli et totalt tap for bruket på 209 324 kroner.

I regnestykket ble det også lagt til at erstatning for avlingsskade omtrent vil utligne tapet på halvert avling og mer kraftfôr.