Ingvill Dalseg, varaordfører i Oppdal, utfordrer klima- og miljøminister Ola Elvestuen på hvordan rovdyrpolitikken skal balanseres mot et godt og forsvarlig dyrehold. Dette gjør hun i et åpent brev datert onsdag denne uken.

Her er Dalsegs brev til ministeren:

Åpent brev til Klima- og miljøminister

Ola Elvestuen

Som varaordfører i Norges størst sauekommune, er det med fortvilelse og bekymring for funn i fjellet utover høsten, jeg ser det nødvendig å sende et brev til ministeren og departementet.

Jeg stiller meg spørsmål hvordan klima- og miljødepartementet arbeider for å sikre fremtidig gode forhold for saue- og tamrein næringen eksempelvis i Oppdal, samtidig med at bestanden av rovdyr skal balanseres og er dette i tråd med Stortingets rovdyrforlik?

I Oppdal kommune ble beitesesongen i fjor en sommer med mye tap av sau/lam til rovvilt, der kongeørn, gaupe og jerv ble dokumentert som skadegjørere. Totalt i Oppdal ble det i 2017 sluppet ut 48493 sau og lam og tapet ble så høyt som 2916 lam og 517 søyer.

Under lisensjakta ble det tidlig tatt ut en jerv i kommunen, og senere utover har det vært mye sporobservasjoner av jerv og gaupe. Det var mange forsøk både på åtejakt jerv og kvotejakt gaupe.

Etter 15.02 var storparten av lisenskvote jerv for region 6 fremdeles i live, og Oppdal beite- og rovviltutvalg m.fl. sendte brev til Miljødirektoratet med oppfordring om å få hjelp til å ta ut flere jerv fra restkvoten i region 6, spesielt i prioriterte beiteområder, med svar 25.05.18 med avslag, begrunnet ut fra bestandssituasjonen.

Det er pr. nå (rovdata.no – 25.07.18) hele 55 ynglende jerv i Norge, antatt/dokumentert, 17 av disse er i region 6. Bestandsmålet nasjonalt er 39, og med 10 ynglinger i region 6.

Det er 2 ynglinger i Oppdal, en dokumentert og en antatt. I Trollheimen er det 3 dokumenterte ynglinger hvorav en innen Oppdal kommune. Første dokumenterte ble rapportert inn rundt 12. mai.

Situasjonen, slik jeg ser den, er absolutt ikke i tråd med Stortingets vedtak om bestandsmål og forvaltning av rovdyrstammen.

Det er også kjent at å finne kadaver, og å fastslå dødsårsak, kan være både ressurskrevende og vanskelig. Vi hører hver høst om psykisk slitne familier, som ikke vet hva de finner bak neste åskam. Familiene finner kadaver, men synes de blir motarbeidet av forvaltningen og må kjempe for å få erstatning for sine tap. Hva er ministerens opplevelse av denne praksis?

Slik tilfellet er i Oppdal er det ikke plass for 45 000 dyr på innmarksbeite eller dyrka jord. Årets utfordring med mindre høstet fôr pga. av tørke, gir ekstra utfordringer med dyr på innmarksbeite. I nasjonal matproduksjonssammenheng har Stortinget fastsatt en nasjonal målsetting om 20 % økt matproduksjon innen 2030. All dyrka jord er i bruk, da er det nasjonens utmarksressurser som må brukes for å oppnå økningen. Bøndene er også avhengige av å opprettholde kompetansen om dyrehold og beitebruk, samt bygningsmasse for å kunne øke produksjonen i takt med økt matbehov.

Jeg mener vi må ha ei livskraftig, lønnsom, dyreetisk og økologisk forsvarlig beitenæring og dyrehold i kommunen og landet vårt. Oppdal er en kommune som må opprettholde, utvikle og satse på sauenæringen, det er en naturgitt næring i fjellregionen.

Hvordan ser Miljøverndepartementet og ministeren på utfordringene og løsningene for godt og forsvarlig dyrehold versus rovdyrbestanden i Norge fremover?

Med hilsen

Ingvill Dalseg

varaordfører