– I år skal jeg ha tre jubileer, forteller Milosh Henrik Motys til Opdalingen.

Det første er datoen 20. august 1968. En tragisk dag for det tsjekkoslovakiske folket.

Det er datoen da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, det gamle hjemlandet til Motys. For 50 år siden.

De neste datoene som Motys vil markere, er 24. september 1968 da han kom til Norge og Folldal etter at han måtte flykte fra hjemlandet sitt.

For Motys er også datoen 1. august 1988 viktig. Da flyttet han til Oppdal, etter 20 år i Folldal.

–Dette er mitt mest positive jubileum i år, forteller Motys.

–I Oppdal har jeg og familien min funnet det beste hjemstedet «ever».

–Jeg er nå forhåpentligvis blitt godtatt som oppdaling etter å ha bodd her i snart 30 år, legger han til.

Fikk hjemmet bombet

Motys ble født 14. oktober 1937 i Praha XII Vinohrady, i en familie av bankfunksjonærer.

–Den tidlige barndommen min før andre verdenskrig i et velstående Tsjekkoslovakia var god, minnes Motys.

–Men den senere barndommen min ble sterkt negativt påvirket og preget av krigen, legger han til.

Motys forteller at huset de bodde i ble bombet av amerikanske bombefly 14. februar 1945, da han var åtte år.

–Den dagen ble over 1200 mennesker drept, og rundt 340 bygårder og tre gotiske kirker ble ødelagt.

–Selv om jeg var liten den gang oppfattet jeg at krig aldri kan vinnes, og at alle parter er tapere i krig.

Kommunistovertakelsen

– Det er faktisk fire datoer i mitt liv som har runde år i 2018, sier Motys, og kommer på enda en trist dato i sitt liv som bør markeres.

Den 25. februar 1948, for 70 år siden, ledet Sovjet en brutal kommunistovertakelse i Tsjekkoslovakia. Da var Motys elleve år gammel.

Statsminister Jan Masaryk ble drept, og president Edvard Benes ble arrestert.

Allerede få måneder etter den kommunistiske maktovertakelsen ble det innledet politiske prosesser. I første omgang mot den politiske opposisjonen.

Det ble senere gjennomført massearrestasjoner av hele befolkningen, blant annet av soldater som hadde vært ved vestfronten under krigen, katolske geistlige, grupper av arbeidere, forfattere og forretningsmenn. Flere fikk lange fengselsopphold eller tvangsarbeid, ofte uten dom. I tillegg til 178 fullbyrdede dødsdommer i perioden 1948 – 1952.

–Fra 1948–49 ble sluttfasen av min barndom og hele ungdomstiden preget av underdanighet, og av demagogien skapt av det kyniske kommunistiske systemet, forteller Motys.

For at Motys skulle kunne studere på høgskole og universitet i det kommunistiske Tsjekkoslovakia, ble han nødt til å arbeide i nærmere ett år som gruvekar i en kullgruve.

–Et knallhardt arbeid, og på denne måten skulle jeg forenes med arbeiderklassen, forklarer han.

–Grunnen var min families «ikke-proletariske» bakgrunn, noe som var uforenlig med den kyniske kommunistiske ideologien.

Motys fullførte studiene i 1957, og jobbet som ingeniørgeolog i jernmalmgruver utenfor Praha.

–Der arbeidet jeg også i distriktets gruveredningstjeneste, forteller Motys.

–Jeg har bistått i redningsaksjoner ved to gruveulykker, noe som gikk sterkt inn på meg, forteller han.

Motys forteller at han fra høsten 1967 ble politisk engasjert i Dubcek-bevegelsen, «En sosialisme med menneskelig ansikt».

På denne tiden gjæret det blant studentene med demonstrasjoner, og på enkelte arbeidsplasser ble det aksjonert mot den stalinistiske ledelsen i fagbevegelsen.

Veien til Praha-våren

Alexander Dubcek overtok som partileder i januar 1967. Ved 20-årsfeiringen av den kommunistiske maktovertakelsen i februar 1968 la han vekt på likeverdet mellom stater og innbyggernes borgerrettigheter.

Dette inspirerte befolkningen til å kreve økt demokratisering og flere reformer.

Natten mellom 20. og 21. august ble Tsjekkoslovakia invadert av mer enn 500.000 soldater fra Warszawapakt-landene Sovjetunionen, Polen, Ungarn og Bulgaria. Øst-Tyske styrker ble holdt i alarmberedskap på østtysk side av grensen, uten å delta i invasjonen, mens Romania nektet å delta.

–Jeg deltok i flere demonstrasjoner 23. og 24. august i 1968, både på «Vaclavske plass» og ved Radiohuset, forteller Motys.

–I demonstrasjonen ved Radiohuset ble vi beskutt med sovjetiske maskingeværer.

Stats- og partiledelsen i Tsjekkoslovakia innså at overmakten var for stor, og oppfordret befolkningen til å gjøre passiv, og ikke aktiv motstand.

Den politiske ledelsen i Praha ble med makt brakt til Moskva, og måtte gå med på nedtrapping av reformene og fortsatt stasjonering av sovjetiske tropper i landet.

I løpet av noen måneder ble de fleste reformtilhengerne rensket ut, og Dubcek mistet sin stilling som partileder i april 1969.

–Min antikommunistiske virksomhet og protestene mot de sovjetiske okkupantene førte til trusler om arrestasjon, forteller han.

Måtte forlate hjemlandet

–På slutten av september i 1968 så jeg meg nødt til å forlate hjemlandet på grunn av truslene om arrestasjon, forteller Motys.

Han forteller at foreldrene hans ble straffet med tvangsflytting til en dårligere leilighet i en dårligere bydel rett etter at han hadde emigrert.

–Jeg mistet også alt jeg eide, som leilighet, bil og alle mine arverettigheter.

Motys forteller at han først hadde tenkt å reise til Canada, USA eller Australia.

–Her hadde jeg bekjente, med gode muligheter for å kunne jobbe som gruvegeolog, forteller han.

–Men jeg «strandet» denne gang i Norge, sier Motys.

–Det er noe jeg aldri har angret på, legger han til.

Likevel kan Motys fortelle at han har opplevd en ubeskrivelig vanskelig periode som flyktning, spesielt rett etter at han kom til Norge.

Høsten 1989 måtte kommunistene etter store massedemonstrasjoner gi fra seg makten i Tsjekkoslovakia.

I desember fikk landet en ikke-kommunistisk regjering, og Václav Havel ble landets første ikke-kommunistiske president siden 1948.

Praha-vårens frontfigur, Alexander Dubcek, ble valgt til president i nasjonalforsamlingen.

Utenrikspolitisk orienterte Tsjekkoslovakia seg vestover, samtidig som de forsøkte å løsne alle avhengighetsbånd til Sovjetunionen så raskt som mulig.

I mai 1991 ble de siste sovjetiske soldatene trukket ut av Tsjekkoslovakia.

I 1992 ble det vedtatt å dele landet i to land, Tsjekkia og Slovakia, fra 1993.

–Vi må ikke glemme

Selv om det er gått mange år siden de dramatiske hendelsene i Europa, er Motys opptatt av at folk blir minnet om den grusomme historien.

–Mange glemmer altfor fort alt det vonde som har skjedd i Europa, sier Motys, opptatt av at vi ikke må glemme det som har skjedd.

–Jeg tror at mange unge ikke har forstått hva som virkelig har foregått, og dermed kan det lett skje at mye av det grusomme gjentas igjen og igjen.

Motys mener at mye av det samme er i gang i Ukraina nå, og at den mektige «bamsen» i øst ikke er å stole på.

–Vladimir Putin bruker igjen den gamle taktikken «Divide et impera» («splitt og hersk», red. anmerkning), kjent allerede fra Romerrikets tid.

–Først prøvde han seg med en innblanding i USAs indre politiske liv for å hjelpe Trump i valget for å svekke samholdet i befolkningen i USA, og for å svekke amerikanernes forhold til Europa, sier Motys.

–Han håper nok at det i framtiden vil bidra til en mulig og lettere utvidelse av sitt «tsarvelde» vestover.

–Min generasjon husker fortsatt meget godt de grusomme eksemplene av politisk spill som skjedde i Europa i perioden 1938 til kommuniststyrets fall i 1989, avslutter Motys.

I en senere artikkel i Opdalingen forteller Motys om sine opplevelser som flyktning i Norge, og om sitt nye liv i Folldal og Oppdal.

bjorn.andreassen@opdalingen.no

950 22 806