Mer ekstremvær påvirker mange av kommunesektorens arbeidsområder. Hvordan skal kommunene handle og planlegge for en mer usikker framtid – altså drive med det som på fagspråket kalles klimatilpasning, spør naturviterne.no i en artikkel fra Oppdal.
- Vi føler sterkt på at vi mangler kompetanse når det gjelder klimatilpasning. Det favner veldig bredt. Midt oppi alt det andre vi har å gjøre blir det vanskelig å få tid til å jobbe med dette, sier Ane Hoel, enhetsleder for plan og forvaltning i Oppdal kommune, til naturviterne.
Klimatilpasning er ikke det temaet Hoel synes det er enklest å snakke om. Kommunen har hatt klima- og energiplan siden 2008, men det er først de siste par årene de har begynt å bruke klimatilpasning som begrep.
KS definerer klimatilpasning som planlegging og gjennomføring av tiltak for å håndtere både naturfare (flom, råte, stormflo og havnivåstigning) samt andre utfordringer som klimaendringer gir. Dette kan være endringer i biologisk mangfold, redusert drikkevannskvalitet m.m. Klimatilpasning omfatter både kortsiktige tiltak og mer langsiktig arbeid.Oppdal kommune er langt i fra alene om å synes at de mangler kompetanse om klimatilpasning, det er heller regelen enn unntaket. Få kommuner har startet et systematisk arbeid med klimatilpasning, som kartlegging av områder som er sårbare for flom og ras. Bare 15 % av kommunene i Trøndelag har laget mål og strategier for klimatilpasning.
Naturviterne skriver at klimaendringer fører til at Norge blir varmere, og vi får mer ekstremvær med både mer nedbør på kort tid og tørke. Andre effekter er kortere snøsesong, minkende isbreer, stigende havnivå og økt rasfare. Tregrensa kryper oppover og vekstsesongen endres, det kan komme nye skadedyr og nye sykdommer. Flåtten har kommet til Oppdal, og til og med den sleipe brunsnegla, er observert. Oppdal har også fått merke mer ustabile vintre med mindre snø, noe som påvirker alpinnæringen.
Kommunene har ansvar for samfunnsutvikling, planlegging og tjenesteproduksjon innenfor sitt område, og beslutninger som tas i dag har konsekvenser mange tiår fram i tid. Kommunen spiller derfor en nøkkelrolle. Men, som Ane Hoel fra Oppdal kommune sa; de har ikke nok kompetanse. Det er vanskelig for en liten kommune å skulle planlegge for noe som er så uforutsigbart. Da Oppdal kommune fikk invitasjon til å bli med i Nettverk klimatilpasning Trøndelag, kjente Hoel at hun ble lettet.Nettverkets første tiltak har vært å besøke alle kommunene i Trøndelag, i perioden november 2017 til juni 2018, i grupper på tre til seks kommuner. Oppdal ble invitert til dagsmøte sammen med nabokommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen kommune.
- Møtet var veldig positivt. Vi fikk tent en gnist, og startet et samarbeid mellom Plan og forvaltning og Teknisk etat, sier Hoel.
Oppdal stilte med fire personer i møtet. Fra andre nettverk har SINETF-forsker Hauge sett at dersom det bare sitter én representant fra kommunen i nettverket, kan vedkommende føle seg alene med kunnskapen og det er vanskelig å engasjere de andre i kommunen. Det er også viktig at invitasjonen går til ordføreren og ledelsen fordi det trengs politisk forankring.
- Jeg fikk inntrykk av at ingen av kommunene hadde kommet spesielt langt i arbeidet og at vi var litt i samme båt. Mye at dette krever en form for spesialkompetanse som vi ikke har i små kommuner, så det er bra at vi som har de samme utfordringene kan jobbe sammen om å finne løsninger, sier Thorleif Jacobsen, enhetsleder for Tekniske tjenester i Oppdal kommune.
Nå jobber Oppdal med å revidere Klima- og energiplanen fra 2008, og klimatilpasning vil være en del av denne planen.
- Vi har kjent på det lenge at Klima- og energiplanen bør revideres. Den som har ligger der har vært for omfattende og har ikke fungert som et godt arbeidsredskap. Nå skal den gjøres mer konkret og inneholde tiltak, sier Jacobsen.