Amund Moen Krokhaug (15) er klar for sin første jakt. Allerede til helga reiser han på reinsdyrjakt.

– Dette er noe jeg har gledd meg til en stund. Endelig er jeg gammel nok og kan reise på jakt, sier han.

Jegerprøven tok han i fjor. Trøndelag har klart flest registrerte jegere. I det nye fylket er det nå totalt 69.416 registrerte jegere.

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle jakte da jeg ble gammel nok, sier han.

– Hva er grunnen til at du er interessert i jakt?

– Pappa har jaktet mye og jeg har vært med han på jakt så lenge jeg kan huske. Jaktinteressen min er arvelig belastet. Jeg var rundt tre år da jeg var med han første gangen og jeg husker at han skjøt elg den gangen. Jeg var aldri redd, men veldig ivrig og skulle bort å se, sier han.

- Det er veldig fint å se hvor maten kommer fra

Reinsjakta startet allerede på mandag og til helga skal 15-åringen reise bort på jakt. Da skal han på Seterfjellet å jakte. I tillegg til reinsjakt, skal han også jakte på hjort, elg og rådyr.

– Hva er det mest fascinerende med jakt?

– En av tingene er at du får mange fine naturopplevelser. I tillegg er det veldig fint å se hvor maten kommer fra. Jeg er oppvokst på viltkjøtt og synes det er veldig godt, sier han.

Han har også flere i vennekretsen som driver med jakt. Blant annet et søskenbarn, som også er førstegangsjeger i år. I tillegg har han også ei søster som også driver med jakt.

– Jeg tror jeg kommer til å holde på med jakt i mange år framover. Det er utrolig sosialt og vi jakter på et jaktlag. Det er ofte vi møtes i gapahuken før vi starter jakta, hvor vi drikker kaffe og griller pølser og bare har det hyggelig sammen, sier han.

– Man skal behandle våpenet med respekt

Han eier ikke et eget våpen, men han forteller at han har planer om å kjøpe ett.

– Du har lov til å eie et våpen når du er 16 år, men du må ha en verge på det. I tillegg må vergen ha et våpenskap og nøkler til det, slik at jeg ikke kan ha fri tilgang til det, sier han.

15-åringen sier at han ikke har problemer med å håndtere et våpen.

– Jeg har vært med på innendørsskyting i mange år og trent. I forkant av de første skuddene jeg tok med grovrifle, husket jeg at jeg tenkte på hvordan det ville bli. Ville det sparke hardt, ville lyden være høy og så videre. Men det gikk veldig bra og jeg har respekt for våpen og behandler det med respekt, sier han.

– Har du kjent på en frykt for å skyte et dyr?

– Nei, det har jeg ikke. Det er en veldig stor mestringsfølelse å klare det du har trent til, sier han.

– Hva er drømmedyret du vil ta?

– Jeg er usikker, men det må være et stort dyr. En kronhjort eller en stor elgokse er kanskje drømmen. Men jeg kommer ikke til å bli noen troféjeger. Jeg er ute etter å skaffe mat og fine naturopplevelser. Troféjegere synes jeg ikke noe om, sier han.

Skal jakte i Rennebu

– Er det et jaktminne du husker ekstra godt?

– Da jeg var rundt 11–12 år gammel satt jeg og pappa på elgpost sammen. Vi satt ved ei myr ved ei lita furu. Vi fikk høre at det var elg på tur mot oss og at hunden fulgte etter noen spor. Vi hørte det knakk i kvist og ut kom en diger elgokse. Pappa så etter om det var noe vi kunne skyte og vi prøvde å stoppe den, men den sprang utrolig fort. Den var veldig stor. Femti meter bak elgen kom hunden fra nabolaget, som hadde skremt den. Selv om den løp vekk fra oss, så var det en fin opplevelse, sier han.

I tillegg til selve jakten, skal han også være med på slaktingen etterpå. I tillegg til kjøttet tar de også vare på hjerte og tunge.

– Hjertet kan du salte ned og da blir det som spekemat. Tungen kan du koke og ha det på brødskiven etterpå. Det høres veldig rart ut, men det er veldig godt. Viltkjøtt er det beste kjøttet. Det er veldig spennende å være med på hele prosessen, fra da du skyter dyret til det havner på tallerkenen, sier han.

Han reiser til Rennebu for å jakte på elg, hjort og rådyr. Hjortejakta starter 1. september, elgjakta 25. september og oksejakten 10. oktober. Han fyller 16 år 9. oktober og han håper at en storokse blir hans bursdagsgave.

– Det hadde vært utrolig artig om jeg klarte det, men vi får se, sier han.