Problematisk korrekt?

Mens noen hevder at såkalt politisk korrekthet (PK) handler om alminnelig folkeskikk, mener andre at det truer ytringsfriheten. I USA opplever rundt 80 prosent at PK er et samfunnsproblem.

Få, om noen, kritiseres like ofte for å være politisk ukorrekt som Donald Trump.   Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Nyheter

I Canada og deler av USA ble nylig juleklassikeren «Baby, it’s Cold Outside» fjernet fra en rekke radiokanaler, fordi teksten kan tolkes dit hen at den oppfordrer til festvoldtekt. Radiolyttere reagerte imidlertid kraftig på avgjørelsen, og de fleste radiostasjonene begynte å spille den igjen.

– Sangen illustrerer på en måte problemet med politisk korrekthet. Man har en liten gruppe mennesker, sikkert med gode intensjoner, som påpeker noe politisk «ukorrekt». Så kommer reaksjonen fra det brede publikum som opplever disses argumenter som latterlige, og så får sangen sin renessanse og blir langt mer utbredt enn det som ellers ville vært tilfelle, sier universitetslektor og spaltist Espen Goffeng.

Han mener den politiske korrektheten vi opplever også i Norge, raskt havner i samme spor.

– Dersom man for eksempel blir beskyldt for rasisme fordi man har spurt noen med en annen hudfarge hvor de kommer fra, vil de fleste ikke kjenne seg igjen. Mange vil oppleve en slik beskyldning som enten komisk eller et nokså guffent forsøk på å innskrenke ens naturlige væremåte., sier Goffeng.

Mange PK-skeptikere

Politisk korrekthet (PK) defineres gjerne som ønsket om å kontrollere språkbruk, ytringer, atferd, ideer og forskning med det formål å heve statusen til historisk sett undertrykte grupper. Det kan også forstås som det å handle i tråd med den rådende moraloppfatningen. Det er i stor grad stemmer på venstresiden som kobles til PK, selv om holdningen ikke kan sies å ha noe partipolitisk opphav.

Goffeng tror imidlertid ikke konfliktnivået rundt politisk korrekthet i Norge er like høyt som i en rekke andre land, spesielt USA, der ny forskning viser at om lag 80 prosent av befolkningen føler politisk korrekthet er blitt «et problem».

– Det svært interessante med denne undersøkelsen er at det er så stor skepsis til politisk korrekthet uavhengig av alder, kjønn, økonomi og etnisitet, forklarer Goffeng.

Undersøkelsen, utført av organisasjonen More in Common og publisert i rapporten «Hidden Tribes», viser blant annet at 75 prosent av afroamerikanere, 87 prosent av latinamerikanere og 88 prosent av amerikanske urfolk er skeptiske til politisk korrekthet. Både blant tradisjonelle republikanere og demokrater mener et flertall det samme.

– Overdrevet PK-frykt

Det er imidlertid vanskelig å påvise i hvilken grad politiske korrekte meninger, oppfordringer og formaninger blir tatt til følge og reelt sett påvirker den politiske retningen samfunnet tar. Blant dem som mener at PK-debatten er blåst ut av proporsjoner, er Trygve Lavik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han tror politisk korrekthet i bunn og grunn handler om å utvise folkeskikk.

– Makten ligger tross alt hos dem som har mye penger og dem som har det politiske flertallet. I Norge i dag er ikke det «de politisk korrekte». Det faller med andre ord på sin egen urimelighet at politisk korrekthet er en mektig kraft som kuer og undertrykker samfunnet. Det å binde seg litt når det gjelder hva man sier i forskjellige sammenhenger, er samtidig helt normalt, og slik har det antakelig alltid vært. Det er altså ikke noe som har oppstått med politisk korrekthet, mener Lavik.

Kunstnere merker PK

Ytringsfrihetsorganisasjonen Fritt Ord publiserte i 2014 en rapport om ytringsfrihetens kår i Norge. Der svarte over halvparten av de spurte kunstnerne og forfatterne at de var helt eller delvis enige i at «samfunnet er preget av økende politisk korrekthet». Og rundt 35 prosent mente at de var «berørt» av dette.

– Det mest foruroligende funnet var at mange kunstnere også var villige til å «vise hensyn». I 2014 var det først og fremst det å «støte menneskers religiøse holdninger», som de spurte kunstnerne ifølge rapporten kunne tenke seg å unngå, sier Tore Slaatta, medieprofessor og ansvarlig for rapporten.